Mayaene var et folkeslag som bebodde deler av dagens Mexico og mellom-Amerika i perioden fra omkring 250-840 vår tid. De er kjent for å ha skapt et komplekst skriftsystem, et sett med blodige religiøse ritualer og først og fremst en kompleks kalender.
Denne kalenderen var så avansert at bestemte tidspunkter i den kan direkte oversettes til vår egen modifiserte gregorianske kalender, det er veldig imponerende.
Mayaene hadde ett syklisk syn på verden. De mente at verden hadde blitt skapt tre ganger tidligere, men at de tre tidligere verdene alle hadde vært misslykket og hadde gått under. Den forige verdenen hadde eksistert i tretten ganger 144 000 dager (en B'ak'tun) før gudene ødela den og lagde den verdenen vi lever i.
Ifølge mayakalenderen ble vår verden skapt den 11. August 3114 f.v.t. (iflg. gregoriansk kalender) hvordan de kom til den konklusjonen vet jeg ikke. Tretten B'ak'tun tilsvarer omtrent 5125 og et kvart år. således kan man regne seg frem til at hvis denne verdenen skal vare like lenge som den forrige gjorde og at verden startet i 3114 f.v.t. så skal verden slutte den 20 desember 2012. Det har blitt en koselig tradisjon i populærkulturen har blitt å se frem til akuratt denne datoen og vente seg ett eller annet.
dette er totalt svada!
For det første, så mente ikke mayaene selv at det ville være noe spesielt med ingangen til den 14. B'ak'tun untatt som en flott anledning til å ha en stor fest (det var det ved utgangen til enhver B'ak'tun). De refererer til og med flere ganger i de skriftene vi har etter dem til bestemte datoer etter 2012.
For det andre: hvorfor skal vi bry oss om mayaene og deres religion? Jeg har aldri i mitt liv støtt på noen som vil påstå at det finnes et snev av sannhet i mayareligionen (og det er jeg glad for, den var blodig som fy) så hvorfor skal plutselig folk krangle om en bit av den religionen?
For det tredje: Er det ingen som husker alt preiket om hvordan år 2000 var dommedag? sist jeg skjekket så skjedde det ikke, og det skjedde ikke heller i 2007 eller 1996 eller noen annen gang. Det er et mønster her.
Personlig så ser jeg frem til 20.12.2012. Fordi etter det er det ikke så mange dommedagsprofetier igjen og iallefall ingen som er så kjente. Så etter det er vi forhåpentligvis for det meste kvitt dem.
søndag 25. oktober 2009
fredag 23. oktober 2009
søndag 11. oktober 2009
Værneplikt på internett?
En av de tingene som har blitt mest dominerende i våre liv i løpet av ganske kort tid er hvor avhengige vi er av internett. Vi har dermed også blitt uhyre sårbare for det. Jeg har lenge ment at den mest effektive måten å skape kaos og frykt ikke vil være å ta livet av noen tusen sivile, eller til og med militære mål, men å lamme institusjoner som vi alle er avhengige av og som befinner seg på internett. Tenk bare på hvordan det ville gå hvis en bank var nede i en uke. Det ville være en katastrofe, og et stort og systematisk angrep på mange sårbare områder ville kunne destabilisere hele samfunnet.
En av de mest primitive men effektive metodene for å angripe en internettside er "DoS" eller "Denial of Service" som ganske enkelt går ut på at man oversvømmer målet for å overbelaste serveren slik at den enten bryter sammen eller at de legitime brukerene ikke kan bruke den.
En videreutvikling av dette er DDoS, som er akurat det samme, men som baserer seg på massevis av "zombier." dvs. datamaskiner som via et virus er under en hackers kontroll, slik at hackeren kan få alle "zombiene-maskinene" til å bedrive et DoS-angrep uten at eierene av maskinene vet om det. Hvis en hacker klarer å få nok maskiner infisert med viruset, så kan det gjøre veldig mye skade. Tenk deg f.eks hva som vil skje hvis en million maskiner sendte ut femti forespørsler i sekundet til èn server samtidig, det ville kunne hva som helst til å bryte sammen.
I dag er det kun hackere som benytter seg av den type angrep, men mens jeg spiste middag i dag fikk jeg en idè:
Tenk deg en aggresiv konflikt mellom to land som begge er industrialiserte og dermed svært avhengive av (og dermed sårbare fra) internett. Det er utenkelig i våre dager at ikke nettet ville spille en stor rolle. Men for øyeblikket har ingen lands myndigheter noen effektiv måte å skade hverandre på internett.
En hacker må bruke rafinerte metoder for å få nye zombier, han må klare å lure uvitene brukere til å laste inn virus, og han må passe på å omgå antivirus-tiltak. Dette begrenser hvor mye makt en hacker kan få for å gjennomføre et DDoS-angrep.
Tenk hvor mye enklere det ville være for en stat å rekrutere "zombier" til å gjenomføre et DDoS-angrep hvis de ville. De ville kunne gjøre det helt åpenlyst, ved å lage ett lite tilleg til værneplikten, som forplikter alle som bruker internett i landet til å bli frivillige zombier i et statlig nettverk som kan rette DDoS-angrep mot mål bestemt av forsvaret.
Jeg kan allerede høre retorikken i argumentet: "husk at det er det offentlige som har bygd ut nettverket som gjør at du kan bruke internett i utgangspunktet, at er det vel ikke urimelig at du får litt saktere forbindelse for å forsvare oss mot terrorister og våre fiender."
Selv i et lite land som Norge ville noe sånt gi oss makt til å sabotere mye hvis vi implementerte sånn lovgivning, hvis et land med mange maskiner tilkoblet internett gjorde det, som USA eller Kina. Så ville det sansynligvis skape et "Hacking-opprustningskappløp" i verden. Det ville ikke være pent å se på.
En av de mest primitive men effektive metodene for å angripe en internettside er "DoS" eller "Denial of Service" som ganske enkelt går ut på at man oversvømmer målet for å overbelaste serveren slik at den enten bryter sammen eller at de legitime brukerene ikke kan bruke den.
En videreutvikling av dette er DDoS, som er akurat det samme, men som baserer seg på massevis av "zombier." dvs. datamaskiner som via et virus er under en hackers kontroll, slik at hackeren kan få alle "zombiene-maskinene" til å bedrive et DoS-angrep uten at eierene av maskinene vet om det. Hvis en hacker klarer å få nok maskiner infisert med viruset, så kan det gjøre veldig mye skade. Tenk deg f.eks hva som vil skje hvis en million maskiner sendte ut femti forespørsler i sekundet til èn server samtidig, det ville kunne hva som helst til å bryte sammen.
I dag er det kun hackere som benytter seg av den type angrep, men mens jeg spiste middag i dag fikk jeg en idè:
Tenk deg en aggresiv konflikt mellom to land som begge er industrialiserte og dermed svært avhengive av (og dermed sårbare fra) internett. Det er utenkelig i våre dager at ikke nettet ville spille en stor rolle. Men for øyeblikket har ingen lands myndigheter noen effektiv måte å skade hverandre på internett.
En hacker må bruke rafinerte metoder for å få nye zombier, han må klare å lure uvitene brukere til å laste inn virus, og han må passe på å omgå antivirus-tiltak. Dette begrenser hvor mye makt en hacker kan få for å gjennomføre et DDoS-angrep.
Tenk hvor mye enklere det ville være for en stat å rekrutere "zombier" til å gjenomføre et DDoS-angrep hvis de ville. De ville kunne gjøre det helt åpenlyst, ved å lage ett lite tilleg til værneplikten, som forplikter alle som bruker internett i landet til å bli frivillige zombier i et statlig nettverk som kan rette DDoS-angrep mot mål bestemt av forsvaret.
Jeg kan allerede høre retorikken i argumentet: "husk at det er det offentlige som har bygd ut nettverket som gjør at du kan bruke internett i utgangspunktet, at er det vel ikke urimelig at du får litt saktere forbindelse for å forsvare oss mot terrorister og våre fiender."
Selv i et lite land som Norge ville noe sånt gi oss makt til å sabotere mye hvis vi implementerte sånn lovgivning, hvis et land med mange maskiner tilkoblet internett gjorde det, som USA eller Kina. Så ville det sansynligvis skape et "Hacking-opprustningskappløp" i verden. Det ville ikke være pent å se på.
lørdag 11. april 2009
Verdenshistorien i femten (veldig generaliserte) punkter
* Alle mennesker levde i jeger- og sammlersamfunn.
* Noen grupper mennesker begynnte å dyrke jorden og bli bofaste
* De bofaste menneskene utviklet strukturer som i siste instans førte til emperier, alle emperiene fulgte samme formel, med stigning topp fall og kolaps, så ble de avløst av nye emperier.
* Ett av emperiene som kolapset ble ikke avløst av noe nytt emperium, men istedenfor av massevis av mindre riker som alle var relativt svake siden de ble spilt opp mot hverandre av en sterk kirke.
* Det oppsto en sterk handelsstand i deler av Europa, disse fikk relativt frie tømmer ettersom statsmaktene var så svake som de var. Dette førte etterhvert til en del teknologisk inovasjon, spesielt innen våpen.
* Enkelte katastrofer kombinert med økende korupsjon i kirken førte til at mange land gjøorde opprør mot den, dette resulterte i at Kirken fikk betydelig svekket sin makt.
* Det ble etablert en sjøforbindelse mellom Amerika og Eurasia. Overbefolkning og en sterk handelsstand i Europa førte til endel kolonisering i de nyoppdagede delene av verden. Noen av koloniene gikk sammen og ble selvstendige land.
* Sterke handelsinteresser drev frem en industriell revolusjon i Europa og Nord-Amerika, denne førte til at disse delene av verden ble resten av verden enormt overlegne i Teknologi og industri.
* Det at statene var så svake som de er, kombinert med at handelsstanden ble sterkere førte til at det dukket opp ideologier om at styre av stater ikke er naturgitt, men må ha hjemmel i befolkningen.
* Europeiske land benyttet overtaket sitt innen teknologi til å rasere resten av verden.
* All fattigdommen som fantes i de industrielle landene i kontrast til den enorme rikdommen til noen få førte til at det ble utviklet en ideologi om alle skal få sine behov dekket i like stor grad, og som tok sikte på å redusere/fjerne utnytting av mennesker.
* Interne rivninger i Europa førte til to store kriger. Disse svekket Europa, som ga slipp på koloniene sine. USA sto igjen som den dominerende vestlige makten. Enkelte land ble kommunistiske, og disse utfordrt USA.
* Vestmaktene og østmaktene kappdes om verdenshegemoniet. Samtidig ble mange land i andre deler av verden industrialisert og vestlig tankegods gjorde seg gjeldene.
* USA og vesten sto som den seirene part i den kalde krigen etter at Soviet kolapset, men ble stadig utfordrt fra flere hold, spesielt Kina, som hadde blitt en sterk enhet. Og enkelte deler av den arabiske verden
* to be continued...
* Noen grupper mennesker begynnte å dyrke jorden og bli bofaste
* De bofaste menneskene utviklet strukturer som i siste instans førte til emperier, alle emperiene fulgte samme formel, med stigning topp fall og kolaps, så ble de avløst av nye emperier.
* Ett av emperiene som kolapset ble ikke avløst av noe nytt emperium, men istedenfor av massevis av mindre riker som alle var relativt svake siden de ble spilt opp mot hverandre av en sterk kirke.
* Det oppsto en sterk handelsstand i deler av Europa, disse fikk relativt frie tømmer ettersom statsmaktene var så svake som de var. Dette førte etterhvert til en del teknologisk inovasjon, spesielt innen våpen.
* Enkelte katastrofer kombinert med økende korupsjon i kirken førte til at mange land gjøorde opprør mot den, dette resulterte i at Kirken fikk betydelig svekket sin makt.
* Det ble etablert en sjøforbindelse mellom Amerika og Eurasia. Overbefolkning og en sterk handelsstand i Europa førte til endel kolonisering i de nyoppdagede delene av verden. Noen av koloniene gikk sammen og ble selvstendige land.
* Sterke handelsinteresser drev frem en industriell revolusjon i Europa og Nord-Amerika, denne førte til at disse delene av verden ble resten av verden enormt overlegne i Teknologi og industri.
* Det at statene var så svake som de er, kombinert med at handelsstanden ble sterkere førte til at det dukket opp ideologier om at styre av stater ikke er naturgitt, men må ha hjemmel i befolkningen.
* Europeiske land benyttet overtaket sitt innen teknologi til å rasere resten av verden.
* All fattigdommen som fantes i de industrielle landene i kontrast til den enorme rikdommen til noen få førte til at det ble utviklet en ideologi om alle skal få sine behov dekket i like stor grad, og som tok sikte på å redusere/fjerne utnytting av mennesker.
* Interne rivninger i Europa førte til to store kriger. Disse svekket Europa, som ga slipp på koloniene sine. USA sto igjen som den dominerende vestlige makten. Enkelte land ble kommunistiske, og disse utfordrt USA.
* Vestmaktene og østmaktene kappdes om verdenshegemoniet. Samtidig ble mange land i andre deler av verden industrialisert og vestlig tankegods gjorde seg gjeldene.
* USA og vesten sto som den seirene part i den kalde krigen etter at Soviet kolapset, men ble stadig utfordrt fra flere hold, spesielt Kina, som hadde blitt en sterk enhet. Og enkelte deler av den arabiske verden
* to be continued...
mandag 30. mars 2009
Hvordan uskadeliggjøre Hamas
Jeg har skrevet om Israel og Palestina før, men denne gangen skal jeg forsøke å være mer løsningsorientert.
Det palestinske folket er først og fremst folk som alle andre, og de er ute etter å kunne leve nogenlunde fredelige liv. Dette har de ikke hatt mulighet til grunnet okkupasjonen. Det palestinerne i første rekke ønsker er konkrete resultater som kan gjøre deres livssituasjon bedre.
For å oppnå dette har forskjellige palestinske grupper prøvd mye rart. De har bl.a sverget fred fra FNs talestol i Geneve. Dette har til nå ikke ført frem, og de intrykkene palestinerne sitter med er at moderate fredelige tiltak ikke gir resultater. Da er det ikke overraskende at de tyr til mer ekstreme metoder, og når dette heller ikke hjelper, så blir de mer ekstreme.
Dette er en trend som må snus.
Det må gis et løfte til palestinerne om at hvis de gjør ting på noe litt mer fredelig vis, så skal Israel gjøre konkrete endringer i politikken sin som vil føre til en bedre hverdag for folk flest. Derretter må dette løftet holdes!
Ekstreme grupper som Hamas har støtte i folket fordi folk tror det er den eneste måten de kan oppnå resultater på. Hvis det ble bevist at man kunne oppnå konkrete resultater ved å være mindre ekstrem, så vil Hamas få teppet trukket vekk under seg, og de vil miste mye støtte, ettersom de ikke lenger har monopol på en løsning.
Når dette har skjedd, så må flere slike løfter gis, som gradvis gjør befolkningen mer moderat, og som legitimerer det å være moderat ved å vise til konkrete resultater. Etter all sansynlighet vil de mer religiøst fanatiske delene av Hamas miste all støtte ettersom folk vil se at Hamas står i veien for bedrede livsvilkår.
Dette må gjøres som en gradvis prosess, og alle løfter som blir gitt må holdes.
Dette forutsetter også at Israel må være villig til å gi noe. Til nå har de aldri gitt noe som helst i palestinaspørsmålet, men tvert imot forlangt mer og mer. Denne holdningen er uforenelig med fred.
Det palestinske folket er først og fremst folk som alle andre, og de er ute etter å kunne leve nogenlunde fredelige liv. Dette har de ikke hatt mulighet til grunnet okkupasjonen. Det palestinerne i første rekke ønsker er konkrete resultater som kan gjøre deres livssituasjon bedre.
For å oppnå dette har forskjellige palestinske grupper prøvd mye rart. De har bl.a sverget fred fra FNs talestol i Geneve. Dette har til nå ikke ført frem, og de intrykkene palestinerne sitter med er at moderate fredelige tiltak ikke gir resultater. Da er det ikke overraskende at de tyr til mer ekstreme metoder, og når dette heller ikke hjelper, så blir de mer ekstreme.
Dette er en trend som må snus.
Det må gis et løfte til palestinerne om at hvis de gjør ting på noe litt mer fredelig vis, så skal Israel gjøre konkrete endringer i politikken sin som vil føre til en bedre hverdag for folk flest. Derretter må dette løftet holdes!
Ekstreme grupper som Hamas har støtte i folket fordi folk tror det er den eneste måten de kan oppnå resultater på. Hvis det ble bevist at man kunne oppnå konkrete resultater ved å være mindre ekstrem, så vil Hamas få teppet trukket vekk under seg, og de vil miste mye støtte, ettersom de ikke lenger har monopol på en løsning.
Når dette har skjedd, så må flere slike løfter gis, som gradvis gjør befolkningen mer moderat, og som legitimerer det å være moderat ved å vise til konkrete resultater. Etter all sansynlighet vil de mer religiøst fanatiske delene av Hamas miste all støtte ettersom folk vil se at Hamas står i veien for bedrede livsvilkår.
Dette må gjøres som en gradvis prosess, og alle løfter som blir gitt må holdes.
Dette forutsetter også at Israel må være villig til å gi noe. Til nå har de aldri gitt noe som helst i palestinaspørsmålet, men tvert imot forlangt mer og mer. Denne holdningen er uforenelig med fred.
fredag 27. mars 2009
Psykologi
I middelalderen fantes det noe som kunne minne om dagens kjemi, nemlig alkemi. Innen alkemien visste man noen enkelte bruddstykker av det som senere ble kjemi, for eksempel så fant de ved eksperimenter ut av hvis man kombinerer tre deler bly med en del sølv og smelter dem sammen ved en temperatur på tusen grader, så får man ikke gull, men istedenfor en eller annen sær og uhumsk substans.
Den store svakheten ved den tids alkemi var at den ikke spurte noe om hvorfor stoffene oppførte seg som det gjorde, derfor kom de heller aldri veldig langt.
Når man begynte å spørre seg om hvorfor, og etterhvert fikk bedre og bedre teorier om hva som var grunnreglene for kjemi, så kunne man bruke denne nye forståelsen til å langt overgå middelalderens alkemi, man kan i dag f. eks lage 1-methyl-4-[(oxocyclohexadienylidene)ethylidene]-1,4-dihydropyridine som er et fargestoff som kjennetegnes ved at det får forskjellig farge etter hva man løser det i.
Dagens psykologi har sånn jeg ser det mye til felles med middelalderens alkemi. Vi har enorme mengder med data, men så og si ingen overgripene teori som kan få en mening ut av dataene. Vi kjenner noen få aksiomer, f.eks at opplevelser i tidlig barndom setter store spor. Men det finnes ingen skikkelig teori som kan kvantifisere barndomsopplevelser og si hvorfor og hvordan det kommer til å påvirke.
I middelalderen var det nok mange som var redde for at alkemistene skulle klare å lage gull ut av uedle metaller, ettersom dette ville kunne forrykke maktbalansen i verden kraftig. Nå har det jo vist seg at det ikke var et problem, men det kan ikke nektes for at det er farlig å forske langt i noe felt, og det kan ikke nektes for at moderne forskning har fremskaffet noen resultater som er ekstremt farlige fordi de kan ødelegge så mye.
Hvis psykologi blir en fullt utviklet vitenskap, kan den bli enda farligere, ettersom den kan føre til sånne ting som f.eks tankekontroll, og sånt som vil kunne påvirke hele samfunsstrukturen, og ikke nødvendigvis til det bedre.
Jeg regner ikke psykologi som en empirisk vitenskap. Men jeg har troen på at den kan bli det en gang, og da kommer kommer den til å forandre verden.
Den store svakheten ved den tids alkemi var at den ikke spurte noe om hvorfor stoffene oppførte seg som det gjorde, derfor kom de heller aldri veldig langt.
Når man begynte å spørre seg om hvorfor, og etterhvert fikk bedre og bedre teorier om hva som var grunnreglene for kjemi, så kunne man bruke denne nye forståelsen til å langt overgå middelalderens alkemi, man kan i dag f. eks lage 1-methyl-4-[(oxocyclohexadienylidene)ethylidene]-1,4-dihydropyridine som er et fargestoff som kjennetegnes ved at det får forskjellig farge etter hva man løser det i.
Dagens psykologi har sånn jeg ser det mye til felles med middelalderens alkemi. Vi har enorme mengder med data, men så og si ingen overgripene teori som kan få en mening ut av dataene. Vi kjenner noen få aksiomer, f.eks at opplevelser i tidlig barndom setter store spor. Men det finnes ingen skikkelig teori som kan kvantifisere barndomsopplevelser og si hvorfor og hvordan det kommer til å påvirke.
I middelalderen var det nok mange som var redde for at alkemistene skulle klare å lage gull ut av uedle metaller, ettersom dette ville kunne forrykke maktbalansen i verden kraftig. Nå har det jo vist seg at det ikke var et problem, men det kan ikke nektes for at det er farlig å forske langt i noe felt, og det kan ikke nektes for at moderne forskning har fremskaffet noen resultater som er ekstremt farlige fordi de kan ødelegge så mye.
Hvis psykologi blir en fullt utviklet vitenskap, kan den bli enda farligere, ettersom den kan føre til sånne ting som f.eks tankekontroll, og sånt som vil kunne påvirke hele samfunsstrukturen, og ikke nødvendigvis til det bedre.
Jeg regner ikke psykologi som en empirisk vitenskap. Men jeg har troen på at den kan bli det en gang, og da kommer kommer den til å forandre verden.
lørdag 14. mars 2009
Emperier
Imperier er muligens den viktigste enheten i menneskehetens historie. De er i allefal viktige, og skiller seg vesentlig fra riker og nasjoner med hvor ekspansive de er.
Alle emperier går igjennom nogenlunde de samme fasene; fremvekst, ekspansjonisme, isolasjonisme, intelektualisme, dekadense, forfall og til slutt kolaps.
Årsakene til de forskjellige fasene er som regel de samme i grove trekk.
En ting jeg har lurt en god del på er i hvilken grad emperier stadig er en faktor i vår tid? Jeg har hatt en teori om at den industrielle revolusjonen endret på forholdene for makt i så stor grad at emperier ble avlegse, noe som delvis bekreftes av at de daværende emperiene (det Osmanske og Kinesiske) knakk sammen fort etter den industrielle revolusjon.
Det kan også tenkes at emperier stadig er en faktor, og at de fungerer på den samme grunnleggende måten, i så fall vil kolonimaktene regnes som emperier, og også Sovjetunionen, USA og Kina. I så fall er det mulig at teorien om emperier må forandres en del. Spørsmålet er om det er en modell som det er et poeng å bruke til å forsøke å forutsi fremtiden.
Hvis den er det, så skal det ikke så mye til for å si at USA står overfor sitt fall som emperie, mens Kina er i fremveket. Og i så fall kommer USA nødvendigvis til å kolapse som stormakt. Dette kan man ha ulike meninger om, men det er en kjennsgjerning at emperier har det med å avsluttes med vepnet kamp, og en ulempe med det er at de Forente Stater har masseødelegelsesvåpen som kan gjøre vepnet kamp til en ugrei opplevelse for resten av verden
Alle emperier går igjennom nogenlunde de samme fasene; fremvekst, ekspansjonisme, isolasjonisme, intelektualisme, dekadense, forfall og til slutt kolaps.
Årsakene til de forskjellige fasene er som regel de samme i grove trekk.
En ting jeg har lurt en god del på er i hvilken grad emperier stadig er en faktor i vår tid? Jeg har hatt en teori om at den industrielle revolusjonen endret på forholdene for makt i så stor grad at emperier ble avlegse, noe som delvis bekreftes av at de daværende emperiene (det Osmanske og Kinesiske) knakk sammen fort etter den industrielle revolusjon.
Det kan også tenkes at emperier stadig er en faktor, og at de fungerer på den samme grunnleggende måten, i så fall vil kolonimaktene regnes som emperier, og også Sovjetunionen, USA og Kina. I så fall er det mulig at teorien om emperier må forandres en del. Spørsmålet er om det er en modell som det er et poeng å bruke til å forsøke å forutsi fremtiden.
Hvis den er det, så skal det ikke så mye til for å si at USA står overfor sitt fall som emperie, mens Kina er i fremveket. Og i så fall kommer USA nødvendigvis til å kolapse som stormakt. Dette kan man ha ulike meninger om, men det er en kjennsgjerning at emperier har det med å avsluttes med vepnet kamp, og en ulempe med det er at de Forente Stater har masseødelegelsesvåpen som kan gjøre vepnet kamp til en ugrei opplevelse for resten av verden
mandag 9. mars 2009
Israel burde aldri ha vært opprettet!
En av ulempene med historiefaget er at det er enklere å finne ut hva som har skylden for noe enn det er å finne løsninger.
I dette innlegget skal jeg gi etter for denne tendensen og plasere skyld.
Hva er staten Israel? Jo det er en europeisk stat, dominert av europeisk kultur, som ikke fikk lov til å ligge i europa.
Den domminerende samfunnsklassen i Israel er de som er første- eller annengenerasjons europeere. Hele staten er bygget opp etter europeisk modell, og på europeisk tankegang. De jødene som stammer fra midtøsten har veldig lite å si i politikken.
Dette er i og for seg greit, ettersom det er mye som er verre enn europeisk kultur, men det er ikke rart at det blir en enorm kulturkræsj når man plutselig flytter det som kunne være en hel europeisk stat med et folketall på størrelse med Norge inn i et område dominert av en helt annen kultur. Der det attpåtill allerede ligger et land fra før.
Hva kunne ha vært et alternativ til å opprette staten Israel? Jo, den enkleste tingen man kunne ha gjort hadde vært å la de europeiske jødene få være inbyggere i europeiske land. Uten å behandle dem som annenrangs innbyggere, det var dette de fleste europeiske jødene selv ønsket, men de europeiske landene ville ikke ha noe mer med dem å gjøre etter krigen, noe som er ironisk.
Det zionistiske prosjektet fungerte i utgangspunktet dårlig. på 1920-tallet var det netto utflytting fra palestina til europa av jøder. Prosjektet slo fart først i 1933. Det året kom Hitler til makten, og tyske jøder opplevde at ting var ugreit i Tyskland, men de fikk ikke mulighet til å flytte til noe annet europeisk land, ettersom Europa ikke ville ha jøder. I 1933 imigrerte 170 000 europeiske jøder til Palestina. Det kan sammenlignes med hva som hadde skjedd hvis det på ett år kom 1,5 millioner pakistanere til Norge og startet sitt eget land her. Det er ikke rart det ble bråk.
Dette er hårreisende rassistisk. De europeiske landene ville ikke ha en gruppe på flere millioner europeere. Basert på at denne gruppen hadde litt egne vaner når det gjaldt hviledager og mat og sånn.
Istedenfor legitimerte man det Zionistiske prosjektet, et helt idiotisk prosjekt som gikk ut på å opprette en europeisk stat på et område som allerede var bebodd, som hadde en fulstendig annen kultur. Og i ett område som allerede var veldig turbulent, og som var ømfintlig grunnet religion.
Så hva kan være løsninger? jeg skulle ønske at det hadde vært mulig å integrere Israels inbyggere i europeiske land, som er der de strengt talt hører hjemme. Men staten Israel er et faktum, og den har så sterk nasjonalisme (nødvendiggjort fordi de ikke ble integrert i europa) at det er utenkelig å få til.
Landene omkring tar sakte til seg mer av europeisk tankegods, og det kan tenkes at de på ett eller annet tidspunkt kan bli så europeisk-inspirert at de muligens kunne ha akseptert Israel, men det er vanskelig, ettersom de i stor grad har Israel som en arvefiende nå.
Palestinerene opplever stadig at landet deres er okkupert av en gjeng europeere som ikke har noe der å gjøre. Det er knapt et godt utgangspunk for fred.
I dette innlegget skal jeg gi etter for denne tendensen og plasere skyld.
Hva er staten Israel? Jo det er en europeisk stat, dominert av europeisk kultur, som ikke fikk lov til å ligge i europa.
Den domminerende samfunnsklassen i Israel er de som er første- eller annengenerasjons europeere. Hele staten er bygget opp etter europeisk modell, og på europeisk tankegang. De jødene som stammer fra midtøsten har veldig lite å si i politikken.
Dette er i og for seg greit, ettersom det er mye som er verre enn europeisk kultur, men det er ikke rart at det blir en enorm kulturkræsj når man plutselig flytter det som kunne være en hel europeisk stat med et folketall på størrelse med Norge inn i et område dominert av en helt annen kultur. Der det attpåtill allerede ligger et land fra før.
Hva kunne ha vært et alternativ til å opprette staten Israel? Jo, den enkleste tingen man kunne ha gjort hadde vært å la de europeiske jødene få være inbyggere i europeiske land. Uten å behandle dem som annenrangs innbyggere, det var dette de fleste europeiske jødene selv ønsket, men de europeiske landene ville ikke ha noe mer med dem å gjøre etter krigen, noe som er ironisk.
Det zionistiske prosjektet fungerte i utgangspunktet dårlig. på 1920-tallet var det netto utflytting fra palestina til europa av jøder. Prosjektet slo fart først i 1933. Det året kom Hitler til makten, og tyske jøder opplevde at ting var ugreit i Tyskland, men de fikk ikke mulighet til å flytte til noe annet europeisk land, ettersom Europa ikke ville ha jøder. I 1933 imigrerte 170 000 europeiske jøder til Palestina. Det kan sammenlignes med hva som hadde skjedd hvis det på ett år kom 1,5 millioner pakistanere til Norge og startet sitt eget land her. Det er ikke rart det ble bråk.
Dette er hårreisende rassistisk. De europeiske landene ville ikke ha en gruppe på flere millioner europeere. Basert på at denne gruppen hadde litt egne vaner når det gjaldt hviledager og mat og sånn.
Istedenfor legitimerte man det Zionistiske prosjektet, et helt idiotisk prosjekt som gikk ut på å opprette en europeisk stat på et område som allerede var bebodd, som hadde en fulstendig annen kultur. Og i ett område som allerede var veldig turbulent, og som var ømfintlig grunnet religion.
Så hva kan være løsninger? jeg skulle ønske at det hadde vært mulig å integrere Israels inbyggere i europeiske land, som er der de strengt talt hører hjemme. Men staten Israel er et faktum, og den har så sterk nasjonalisme (nødvendiggjort fordi de ikke ble integrert i europa) at det er utenkelig å få til.
Landene omkring tar sakte til seg mer av europeisk tankegods, og det kan tenkes at de på ett eller annet tidspunkt kan bli så europeisk-inspirert at de muligens kunne ha akseptert Israel, men det er vanskelig, ettersom de i stor grad har Israel som en arvefiende nå.
Palestinerene opplever stadig at landet deres er okkupert av en gjeng europeere som ikke har noe der å gjøre. Det er knapt et godt utgangspunk for fred.
lørdag 7. mars 2009
Har religionene blitt mer egalitære?
En av de tingene jeg har lært i mine historiestuder er at de gamle samfunn (dvs alt før ca 1750) var basert på ulikhet. Ulikheten var lovfestet, og ideologien var at alle mennesker var grunnlegende ulike, kongen kunne aldri bli lik alle de livegne, og det var naturgitt at kongen skulle være herre.
Hele tankegangen minner om en stor utgave av pater familias- idealet. De hærskende skulle være som en snill far som tok hånd om sine uvitende barn. Barna var ofte rebelske, men det ville være absurd om barn skulle ta plassen som retmessig hørte til faren, så derfor var det farens plikt å sette en stopper for sånne rebelske handlinger, og straffe dem for at de skulle lære sin plass i verden. Lydighet til farsfiguren var en dyd i seg selv, og det å sette spørsmål ble ikke satt pris på. Dessuten var det underforstått at farsfiguren altid hadde rett.
Dette var idealet i hele verden frem til den amerikanske og franske revolusjon der det nye idealet ikke lenger var at verden var delt inn i "far" og "barn" men istedenfor at alle mennesker var "voksne" det vil si at de alle kan ha riktige ideer og ingen er ufelibarlige. Dessuten styrer ikke noen med hjemmel i at det er naturens orden, men de styrer basert på at de andre stoler på dem. Hvis de viser seg å ikke være til å stole på, så har de ikke rett til å styre, og må fjernes.
Dette idealet har spredt seg til hele verden, og alle land i verden er enige i ideen om at alle mennesker er likeverdige. Dette betyr slettes ikke at alle land har en eegalitær praksis, langt derifra, men alle land anerkjenner ideen. Eksempler på dette er at det ble reagert sterkt på den lovfestede ulikheten som var i Sør-Afrika (apartheid) dessuten så påstår alle regimer i verden å være folkevalgte, også diktaturer som f.eks Nord-Korea og Kina påstår å ha hjemmel i demokratiske prosesser, ikke i naturgitte ordner.
De religionene som er mest dominerende i dag stammer fra det gamle samfunn, og dette pater familias-idealet er veldig tydelig. Et godt eksempel er fra historien om Adam og Eva, hvor den orginale synden er at menneskene "barna" har lyst til å lære sånn at de kan ta avgjørelser selv, og ikke bare være "barn" men de har lyst til å bli "voksne" og få evnen til å ta avgjørelser selv. De går også imot guds ordre, som ikke hadde noen logikk bak seg, men som kun var "gjør som jeg sier, fordi jeg sier det" Guds respons på at "barna" hans forsøker å bli "voksne" er at han kaster dem ut, for han kan ikke ha noe å gjøre med noen som ikke er villige til å blindt innordne seg under hans autoritet.
Det samme er konsekvent gjennomført igjennom hele det gamle testamentet, gud lar ikke noen få lov til å vise at de er flinke ved å bygge et flott, høyt tårn, så han saboterer arbeidet. Abraham blir fremsatt i et posetivt lys fordi han er villig til å helt uten noen logikk eller grunn, er villig til å blindt adlyde en ordre han har fått om å gjøre noe av det værste et menneske kan gjøre, nemlig å drepe sine egne barn. Og gjennom hele det gamle testamentet fyller det jødiske folket rollen som guds rebelske "barn" som det kun går godt for når de gjør akkurat som han sier, og som stadig må straffes fordi de har vært ulydige.
I det nye testamentet tydeliggjøres det enda mer når Jesus insisterer på å kalle gud for "far" og insisterer på at alle andre bør gjøre det også, som f.eks i "fader vår"
Det samme farsidealet gjør seg gjeldene i de fleste religioner fra gammel tid, i Inkaenes religion er Con Tici far til Apu Inti som er stamfar til Incaen (herskeren) som dermed har en naturgitt rolle som hersker. Hinduismen retferdiggjør et kastesystem som sier at ikke bare er menneskene som lever i dag ulike, men de som har det ille har det ille fordi de fortjener det, så slutt å klag, vær så underdanig du kan, så får du det kanskje bedre når du dør.
og så videre og så videre, disse religionene ble til i det gamle samfundet, og det er derfor bare naturlig mener jeg at de er grunnlegende heirarkiske.
Det jeg lurer på er: Er de religionene som har blitt til etter at det egalitære ble akseptert som ideal mer egalitære?
Hele tankegangen minner om en stor utgave av pater familias- idealet. De hærskende skulle være som en snill far som tok hånd om sine uvitende barn. Barna var ofte rebelske, men det ville være absurd om barn skulle ta plassen som retmessig hørte til faren, så derfor var det farens plikt å sette en stopper for sånne rebelske handlinger, og straffe dem for at de skulle lære sin plass i verden. Lydighet til farsfiguren var en dyd i seg selv, og det å sette spørsmål ble ikke satt pris på. Dessuten var det underforstått at farsfiguren altid hadde rett.
Dette var idealet i hele verden frem til den amerikanske og franske revolusjon der det nye idealet ikke lenger var at verden var delt inn i "far" og "barn" men istedenfor at alle mennesker var "voksne" det vil si at de alle kan ha riktige ideer og ingen er ufelibarlige. Dessuten styrer ikke noen med hjemmel i at det er naturens orden, men de styrer basert på at de andre stoler på dem. Hvis de viser seg å ikke være til å stole på, så har de ikke rett til å styre, og må fjernes.
Dette idealet har spredt seg til hele verden, og alle land i verden er enige i ideen om at alle mennesker er likeverdige. Dette betyr slettes ikke at alle land har en eegalitær praksis, langt derifra, men alle land anerkjenner ideen. Eksempler på dette er at det ble reagert sterkt på den lovfestede ulikheten som var i Sør-Afrika (apartheid) dessuten så påstår alle regimer i verden å være folkevalgte, også diktaturer som f.eks Nord-Korea og Kina påstår å ha hjemmel i demokratiske prosesser, ikke i naturgitte ordner.
De religionene som er mest dominerende i dag stammer fra det gamle samfunn, og dette pater familias-idealet er veldig tydelig. Et godt eksempel er fra historien om Adam og Eva, hvor den orginale synden er at menneskene "barna" har lyst til å lære sånn at de kan ta avgjørelser selv, og ikke bare være "barn" men de har lyst til å bli "voksne" og få evnen til å ta avgjørelser selv. De går også imot guds ordre, som ikke hadde noen logikk bak seg, men som kun var "gjør som jeg sier, fordi jeg sier det" Guds respons på at "barna" hans forsøker å bli "voksne" er at han kaster dem ut, for han kan ikke ha noe å gjøre med noen som ikke er villige til å blindt innordne seg under hans autoritet.
Det samme er konsekvent gjennomført igjennom hele det gamle testamentet, gud lar ikke noen få lov til å vise at de er flinke ved å bygge et flott, høyt tårn, så han saboterer arbeidet. Abraham blir fremsatt i et posetivt lys fordi han er villig til å helt uten noen logikk eller grunn, er villig til å blindt adlyde en ordre han har fått om å gjøre noe av det værste et menneske kan gjøre, nemlig å drepe sine egne barn. Og gjennom hele det gamle testamentet fyller det jødiske folket rollen som guds rebelske "barn" som det kun går godt for når de gjør akkurat som han sier, og som stadig må straffes fordi de har vært ulydige.
I det nye testamentet tydeliggjøres det enda mer når Jesus insisterer på å kalle gud for "far" og insisterer på at alle andre bør gjøre det også, som f.eks i "fader vår"
Det samme farsidealet gjør seg gjeldene i de fleste religioner fra gammel tid, i Inkaenes religion er Con Tici far til Apu Inti som er stamfar til Incaen (herskeren) som dermed har en naturgitt rolle som hersker. Hinduismen retferdiggjør et kastesystem som sier at ikke bare er menneskene som lever i dag ulike, men de som har det ille har det ille fordi de fortjener det, så slutt å klag, vær så underdanig du kan, så får du det kanskje bedre når du dør.
og så videre og så videre, disse religionene ble til i det gamle samfundet, og det er derfor bare naturlig mener jeg at de er grunnlegende heirarkiske.
Det jeg lurer på er: Er de religionene som har blitt til etter at det egalitære ble akseptert som ideal mer egalitære?
søndag 8. februar 2009
Kan sæddonering føre til incest?
et spørsmål jeg har lurt litt på. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er en ekspert på feltet, da jeg verken har vært donor selv eller har satt meg skikkelig inn i systemet, men jeg er rimelig sikker på at donoren ikke har innsyn i hvor "donasjonen" blir tatt i bruk. Dette gir mening, ettersom det ville være uhyre problematisk hvis donorer skulle finne på å holde regning på hvordan genene deres har det. (det er et trekk ved alle dyr å ville sørge for det)
Det problematiske blir selvfølgelig at hvis vedkommende donor har egne barn, eller donerer flere ganger, så er det en risiko for at disse halvsøsknene kan ende opp med å treffe hverandre og få barn med hverandre uten å være klar over slektskapet. Dette er en relativt liten rissiko i dag, men den øker i takt med at kunstig befrukting via sæddonasjoner blir mer utbrett.
Jeg mener på ingen måte at sæddonering er den eneste grunnen til incest, men jeg tror det kan åpne for uforutsette uhell som ellers muligens kan ungåes.
Så hvordan kan man gjøre noe med det? et svar som jeg har tro på er at i fremtiden så kommer man til å måtte avlegge en DNA-test før man kan gifte seg, for å således kunne bevise at man ikke er i slekt. Desverre er det jo ikke sånn at det aldri lages barn untatt i ekteskap, og jeg tviler på at det kommer til å være sånn i fremtiden heller. Dessuten hadde det vært greit å ha noen løsninger før "fremtiden."
Det problematiske blir selvfølgelig at hvis vedkommende donor har egne barn, eller donerer flere ganger, så er det en risiko for at disse halvsøsknene kan ende opp med å treffe hverandre og få barn med hverandre uten å være klar over slektskapet. Dette er en relativt liten rissiko i dag, men den øker i takt med at kunstig befrukting via sæddonasjoner blir mer utbrett.
Jeg mener på ingen måte at sæddonering er den eneste grunnen til incest, men jeg tror det kan åpne for uforutsette uhell som ellers muligens kan ungåes.
Så hvordan kan man gjøre noe med det? et svar som jeg har tro på er at i fremtiden så kommer man til å måtte avlegge en DNA-test før man kan gifte seg, for å således kunne bevise at man ikke er i slekt. Desverre er det jo ikke sånn at det aldri lages barn untatt i ekteskap, og jeg tviler på at det kommer til å være sånn i fremtiden heller. Dessuten hadde det vært greit å ha noen løsninger før "fremtiden."
mandag 2. februar 2009
Vinstrihreyfingin - grænt framboð
Jeg har forelsket meg.
Ikke i en person, men i en organisasjon, nærmere bestemt "Venstrebevegelsen- de Grønne" et parti på Island.
Jeg har alltid vært facinert av Island, og i forbinnelse med finanskrisen har jeg også etterhvert funnet dette partiet, som er omtrent alt jeg noen gang har ønsket meg av et parti. Her kommer kort noen utdrag fra programmet deres:
Bærekraftig energipolitikk
Masse miljøvern
Sosial boligbygging
minst mulige sosiale forskjeller uavhengig av økonomi
40-timers arbeidsuke
Kjønnskforskning inn i skolen
Lik lønn for likt abeid
Nei til prostitusjon
Ja til selvbestemt abort
Nei til NATO
Nei til EU
Ja til FN
Nei til imperalisme
og så videre, de er for nesten alt jeg er for.
Men her kommer det viktige. den 1. Februar i år gikk de inn i en mindretallsregjering sammen med det sosialdemokratiske partiet på Island (Samfylkingin)
For øyeblikket er VG i et mindretall i forhold til sossialdemokratene, og det er en situasjon som burde være velkjent for mange, men det virkelig facinerende er at alle meningsmålinger i 2009 viser at de for tiden er det mest populære partiet på Island, og i valget som skal arangeres den 25. April ligger de ann til å få nesten 30% av stemmene, mens sossialdemokratene ligger ann til å få ca. 22%
Dette er en fantastisk situasjon og jeg skulle ønske det var sånn her. Dog er det trist å vite hva det er som er grunnen til at det er sånn. nemlig at økonomien har kolapset, arbeidsledigheten synker og mange ting går til helvete.
In related news så er den nye statsministeren, Jóhanna Sigurdardóttir (SDA) den første skjeive statsministeren noensinde. (med unntak av Per Kristian Foss i noen få uker) Det interessante er at folkene på Island ikke bryr seg om det i det hele tatt, mens det er omtrent det eneste noen bryr seg om i utlandet.
Ikke i en person, men i en organisasjon, nærmere bestemt "Venstrebevegelsen- de Grønne" et parti på Island.
Jeg har alltid vært facinert av Island, og i forbinnelse med finanskrisen har jeg også etterhvert funnet dette partiet, som er omtrent alt jeg noen gang har ønsket meg av et parti. Her kommer kort noen utdrag fra programmet deres:
Bærekraftig energipolitikk
Masse miljøvern
Sosial boligbygging
minst mulige sosiale forskjeller uavhengig av økonomi
40-timers arbeidsuke
Kjønnskforskning inn i skolen
Lik lønn for likt abeid
Nei til prostitusjon
Ja til selvbestemt abort
Nei til NATO
Nei til EU
Ja til FN
Nei til imperalisme
og så videre, de er for nesten alt jeg er for.
Men her kommer det viktige. den 1. Februar i år gikk de inn i en mindretallsregjering sammen med det sosialdemokratiske partiet på Island (Samfylkingin)
For øyeblikket er VG i et mindretall i forhold til sossialdemokratene, og det er en situasjon som burde være velkjent for mange, men det virkelig facinerende er at alle meningsmålinger i 2009 viser at de for tiden er det mest populære partiet på Island, og i valget som skal arangeres den 25. April ligger de ann til å få nesten 30% av stemmene, mens sossialdemokratene ligger ann til å få ca. 22%
Dette er en fantastisk situasjon og jeg skulle ønske det var sånn her. Dog er det trist å vite hva det er som er grunnen til at det er sånn. nemlig at økonomien har kolapset, arbeidsledigheten synker og mange ting går til helvete.
In related news så er den nye statsministeren, Jóhanna Sigurdardóttir (SDA) den første skjeive statsministeren noensinde. (med unntak av Per Kristian Foss i noen få uker) Det interessante er at folkene på Island ikke bryr seg om det i det hele tatt, mens det er omtrent det eneste noen bryr seg om i utlandet.
torsdag 29. januar 2009
Anarkisme
En av de tingene som har vært vanskeligst for meg å forstå i den tiden jeg har drevet med politikk er anarkisme, det er stadig et mysterium for meg.
Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?
Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.
Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.
Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.
Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?
Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?
Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?
Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.
Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.
Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.
Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?
Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?
tirsdag 20. januar 2009
Sølvguttene
I dag er det ti år siden jeg ble med i Sølvguttene, og i den anledning vil jeg skrive hva jeg tenker om dem.
En av de fine tingene med Sølvguttene er at de er helt gratis, og åpent for alle som ønsker det, og som klarer å bestå en nokså enkel prøve som består i å synge "alle fugler små de er" pluss en selvvalgt sang og noen skalaer. Koret tilbyr gratis et sangkurs for å øve opp stemmen, dette må alle igjennom før de kan bli med i det faktiske koret. Hvor lenge man må holde på med sangkurset varierer etter hvor flink man er i utgangspunktet. Snittiden er ca ett år.
Koret er altså ganske åpent, ettersom de nødvendige ferdighetene for å kunne være med trenes opp, og det er ikke nødvendig med overveldene talent for å kunne starte i aspirantkurset. Den største sperren er den som må overvinnes før man tør å forsøke å prøvesynge
De opplevelsene som man får av å være med i koret er delvis at man får mange gode musikkopplevelser, delvis at man får mange fine reiser gratis (personlig dro jeg til Spania, Sverige og Finnland i anledning Sølvguttene) og at man får treffe mange høyerestående medlemmer av sammfunnet. Personlig har jeg igjennom Sølvguttene truffet Kong Harrald V, Prinsesse Märtha Louise, Kronprins Haakon Magnus, Jens Stoltenberg, Thorvald Stoltenberg, Bjørn Rune Gjelsten og flere.
En del av de fordelene som jeg også skulle tro følger med å være med i koret er at man får opplæring i å representere noen, man blir kvitt sceneskrekk, og man får trening i pusting og stemmebruk.
Så, det var de fine tingene, og så skal jeg se på de mindre fine sakene:
Sølvguttene er en konsentrert sammling med prepubertale pappagutter fra Oslo Vest og Bærum, det finnes untak, med dette er normen. dette fører til et miljø som ikke akkuratt er en oppskrift på inkludering.
Selv om koret i utgangspunktet er gratis, så er det værdt å spørre seg om hva slags gutter i alderen 9-13 som ser det som et reelt alternativ å bli med i ett guttekor, og svaret er at det er nettop pappagutter fra vestkanten som kan det. Av denne og lignende grunner er det uforholdsmessig få medlemmer av koret som ikke er etnisk norske.
En av de fine tingene med Sølvguttene er at de er helt gratis, og åpent for alle som ønsker det, og som klarer å bestå en nokså enkel prøve som består i å synge "alle fugler små de er" pluss en selvvalgt sang og noen skalaer. Koret tilbyr gratis et sangkurs for å øve opp stemmen, dette må alle igjennom før de kan bli med i det faktiske koret. Hvor lenge man må holde på med sangkurset varierer etter hvor flink man er i utgangspunktet. Snittiden er ca ett år.
Koret er altså ganske åpent, ettersom de nødvendige ferdighetene for å kunne være med trenes opp, og det er ikke nødvendig med overveldene talent for å kunne starte i aspirantkurset. Den største sperren er den som må overvinnes før man tør å forsøke å prøvesynge
De opplevelsene som man får av å være med i koret er delvis at man får mange gode musikkopplevelser, delvis at man får mange fine reiser gratis (personlig dro jeg til Spania, Sverige og Finnland i anledning Sølvguttene) og at man får treffe mange høyerestående medlemmer av sammfunnet. Personlig har jeg igjennom Sølvguttene truffet Kong Harrald V, Prinsesse Märtha Louise, Kronprins Haakon Magnus, Jens Stoltenberg, Thorvald Stoltenberg, Bjørn Rune Gjelsten og flere.
En del av de fordelene som jeg også skulle tro følger med å være med i koret er at man får opplæring i å representere noen, man blir kvitt sceneskrekk, og man får trening i pusting og stemmebruk.
Så, det var de fine tingene, og så skal jeg se på de mindre fine sakene:
Sølvguttene er en konsentrert sammling med prepubertale pappagutter fra Oslo Vest og Bærum, det finnes untak, med dette er normen. dette fører til et miljø som ikke akkuratt er en oppskrift på inkludering.
Selv om koret i utgangspunktet er gratis, så er det værdt å spørre seg om hva slags gutter i alderen 9-13 som ser det som et reelt alternativ å bli med i ett guttekor, og svaret er at det er nettop pappagutter fra vestkanten som kan det. Av denne og lignende grunner er det uforholdsmessig få medlemmer av koret som ikke er etnisk norske.
fredag 9. januar 2009
Kan det være så lett?
for en tid siden skulle jeg redigere en artikkel på SUs internsider med argumenter som kan brukes på forskjellige ting og tang. Når jeg skulle se på artikkelen om palestina så sto det: "derfor støtter vi opp om palestinernes kamp:" og så sto det ingen punkter. Jeg bestemte meg for å legge inn noe, men selv etter å ha tenkt lenge, så klarte jeg ikke å komme på mer enn ett punkt:
* Vi er mot undertrykking.
Er det mulig at det kan være så enkelt? det er den enkleste setningen jeg noen gang har skrevet som angår ett politisk tema, og likevell er så dekkende.
Jeg tror også det er ett punkt så og si alle kan si seg enig med. Jeg skulle ønske at alle viste hvordan ståa er i Palestina, for jeg tror at alle som da har et snev av respekt for menneskeverd ville fordømme hvordan den Israelske regjeringen herjer.
I Toraen (jødenes hellige bok) står det: øye for øye, tann for tann. Dette ble sett på som for brutalt av Jesus, og han gjorde opprør mot det (når noen slår det på ditt høyre kinn, så vend det venstre til) Men faktisk så var det en nokså fredelig leveregel i den tiden den ble innført.
Problemet nå er at Israel ikke overholder denne loven, de sier ikke "ett liv fra en palestiner for en israeler" de sier "for hver israeler som dør skal det hevnes med minst hundre palestinere"
* Vi er mot undertrykking.
Er det mulig at det kan være så enkelt? det er den enkleste setningen jeg noen gang har skrevet som angår ett politisk tema, og likevell er så dekkende.
Jeg tror også det er ett punkt så og si alle kan si seg enig med. Jeg skulle ønske at alle viste hvordan ståa er i Palestina, for jeg tror at alle som da har et snev av respekt for menneskeverd ville fordømme hvordan den Israelske regjeringen herjer.
I Toraen (jødenes hellige bok) står det: øye for øye, tann for tann. Dette ble sett på som for brutalt av Jesus, og han gjorde opprør mot det (når noen slår det på ditt høyre kinn, så vend det venstre til) Men faktisk så var det en nokså fredelig leveregel i den tiden den ble innført.
Problemet nå er at Israel ikke overholder denne loven, de sier ikke "ett liv fra en palestiner for en israeler" de sier "for hver israeler som dør skal det hevnes med minst hundre palestinere"
Abonner på:
Innlegg (Atom)