Anarkisme

En av de tingene som har vært vanskeligst for meg å forstå i den tiden jeg har drevet med politikk er anarkisme, det er stadig et mysterium for meg.

Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?

Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.

Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.

Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.

Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?

Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?

Sølvguttene

I dag er det ti år siden jeg ble med i Sølvguttene, og i den anledning vil jeg skrive hva jeg tenker om dem.

En av de fine tingene med Sølvguttene er at de er helt gratis, og åpent for alle som ønsker det, og som klarer å bestå en nokså enkel prøve som består i å synge "alle fugler små de er" pluss en selvvalgt sang og noen skalaer. Koret tilbyr gratis et sangkurs for å øve opp stemmen, dette må alle igjennom før de kan bli med i det faktiske koret. Hvor lenge man må holde på med sangkurset varierer etter hvor flink man er i utgangspunktet. Snittiden er ca ett år.

Koret er altså ganske åpent, ettersom de nødvendige ferdighetene for å kunne være med trenes opp, og det er ikke nødvendig med overveldene talent for å kunne starte i aspirantkurset. Den største sperren er den som må overvinnes før man tør å forsøke å prøvesynge

De opplevelsene som man får av å være med i koret er delvis at man får mange gode musikkopplevelser, delvis at man får mange fine reiser gratis (personlig dro jeg til Spania, Sverige og Finnland i anledning Sølvguttene) og at man får treffe mange høyerestående medlemmer av sammfunnet. Personlig har jeg igjennom Sølvguttene truffet Kong Harrald V, Prinsesse Märtha Louise, Kronprins Haakon Magnus, Jens Stoltenberg, Thorvald Stoltenberg, Bjørn Rune Gjelsten og flere.

En del av de fordelene som jeg også skulle tro følger med å være med i koret er at man får opplæring i å representere noen, man blir kvitt sceneskrekk, og man får trening i pusting og stemmebruk.

Så, det var de fine tingene, og så skal jeg se på de mindre fine sakene:

Sølvguttene er en konsentrert sammling med prepubertale pappagutter fra Oslo Vest og Bærum, det finnes untak, med dette er normen. dette fører til et miljø som ikke akkuratt er en oppskrift på inkludering.

Selv om koret i utgangspunktet er gratis, så er det værdt å spørre seg om hva slags gutter i alderen 9-13 som ser det som et reelt alternativ å bli med i ett guttekor, og svaret er at det er nettop pappagutter fra vestkanten som kan det. Av denne og lignende grunner er det uforholdsmessig få medlemmer av koret som ikke er etnisk norske.

Kan det være så lett?

for en tid siden skulle jeg redigere en artikkel på SUs internsider med argumenter som kan brukes på forskjellige ting og tang. Når jeg skulle se på artikkelen om palestina så sto det: "derfor støtter vi opp om palestinernes kamp:" og så sto det ingen punkter. Jeg bestemte meg for å legge inn noe, men selv etter å ha tenkt lenge, så klarte jeg ikke å komme på mer enn ett punkt:

* Vi er mot undertrykking.

Er det mulig at det kan være så enkelt? det er den enkleste setningen jeg noen gang har skrevet som angår ett politisk tema, og likevell er så dekkende.

Jeg tror også det er ett punkt så og si alle kan si seg enig med. Jeg skulle ønske at alle viste hvordan ståa er i Palestina, for jeg tror at alle som da har et snev av respekt for menneskeverd ville fordømme hvordan den Israelske regjeringen herjer.

I Toraen (jødenes hellige bok) står det: øye for øye, tann for tann. Dette ble sett på som for brutalt av Jesus, og han gjorde opprør mot det (når noen slår det på ditt høyre kinn, så vend det venstre til) Men faktisk så var det en nokså fredelig leveregel i den tiden den ble innført.

Problemet nå er at Israel ikke overholder denne loven, de sier ikke "ett liv fra en palestiner for en israeler" de sier "for hver israeler som dør skal det hevnes med minst hundre palestinere"