Anarkisme

En av de tingene som har vært vanskeligst for meg å forstå i den tiden jeg har drevet med politikk er anarkisme, det er stadig et mysterium for meg.

Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?

Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.

Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.

Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.

Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?

Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?