Mayaene var et folkeslag som bebodde deler av dagens Mexico og mellom-Amerika i perioden fra omkring 250-840 vår tid. De er kjent for å ha skapt et komplekst skriftsystem, et sett med blodige religiøse ritualer og først og fremst en kompleks kalender.
Denne kalenderen var så avansert at bestemte tidspunkter i den kan direkte oversettes til vår egen modifiserte gregorianske kalender, det er veldig imponerende.
Mayaene hadde ett syklisk syn på verden. De mente at verden hadde blitt skapt tre ganger tidligere, men at de tre tidligere verdene alle hadde vært misslykket og hadde gått under. Den forige verdenen hadde eksistert i tretten ganger 144 000 dager (en B'ak'tun) før gudene ødela den og lagde den verdenen vi lever i.
Ifølge mayakalenderen ble vår verden skapt den 11. August 3114 f.v.t. (iflg. gregoriansk kalender) hvordan de kom til den konklusjonen vet jeg ikke. Tretten B'ak'tun tilsvarer omtrent 5125 og et kvart år. således kan man regne seg frem til at hvis denne verdenen skal vare like lenge som den forrige gjorde og at verden startet i 3114 f.v.t. så skal verden slutte den 20 desember 2012. Det har blitt en koselig tradisjon i populærkulturen har blitt å se frem til akuratt denne datoen og vente seg ett eller annet.
dette er totalt svada!
For det første, så mente ikke mayaene selv at det ville være noe spesielt med ingangen til den 14. B'ak'tun untatt som en flott anledning til å ha en stor fest (det var det ved utgangen til enhver B'ak'tun). De refererer til og med flere ganger i de skriftene vi har etter dem til bestemte datoer etter 2012.
For det andre: hvorfor skal vi bry oss om mayaene og deres religion? Jeg har aldri i mitt liv støtt på noen som vil påstå at det finnes et snev av sannhet i mayareligionen (og det er jeg glad for, den var blodig som fy) så hvorfor skal plutselig folk krangle om en bit av den religionen?
For det tredje: Er det ingen som husker alt preiket om hvordan år 2000 var dommedag? sist jeg skjekket så skjedde det ikke, og det skjedde ikke heller i 2007 eller 1996 eller noen annen gang. Det er et mønster her.
Personlig så ser jeg frem til 20.12.2012. Fordi etter det er det ikke så mange dommedagsprofetier igjen og iallefall ingen som er så kjente. Så etter det er vi forhåpentligvis for det meste kvitt dem.
søndag 25. oktober 2009
fredag 23. oktober 2009
søndag 11. oktober 2009
Værneplikt på internett?
En av de tingene som har blitt mest dominerende i våre liv i løpet av ganske kort tid er hvor avhengige vi er av internett. Vi har dermed også blitt uhyre sårbare for det. Jeg har lenge ment at den mest effektive måten å skape kaos og frykt ikke vil være å ta livet av noen tusen sivile, eller til og med militære mål, men å lamme institusjoner som vi alle er avhengige av og som befinner seg på internett. Tenk bare på hvordan det ville gå hvis en bank var nede i en uke. Det ville være en katastrofe, og et stort og systematisk angrep på mange sårbare områder ville kunne destabilisere hele samfunnet.
En av de mest primitive men effektive metodene for å angripe en internettside er "DoS" eller "Denial of Service" som ganske enkelt går ut på at man oversvømmer målet for å overbelaste serveren slik at den enten bryter sammen eller at de legitime brukerene ikke kan bruke den.
En videreutvikling av dette er DDoS, som er akurat det samme, men som baserer seg på massevis av "zombier." dvs. datamaskiner som via et virus er under en hackers kontroll, slik at hackeren kan få alle "zombiene-maskinene" til å bedrive et DoS-angrep uten at eierene av maskinene vet om det. Hvis en hacker klarer å få nok maskiner infisert med viruset, så kan det gjøre veldig mye skade. Tenk deg f.eks hva som vil skje hvis en million maskiner sendte ut femti forespørsler i sekundet til èn server samtidig, det ville kunne hva som helst til å bryte sammen.
I dag er det kun hackere som benytter seg av den type angrep, men mens jeg spiste middag i dag fikk jeg en idè:
Tenk deg en aggresiv konflikt mellom to land som begge er industrialiserte og dermed svært avhengive av (og dermed sårbare fra) internett. Det er utenkelig i våre dager at ikke nettet ville spille en stor rolle. Men for øyeblikket har ingen lands myndigheter noen effektiv måte å skade hverandre på internett.
En hacker må bruke rafinerte metoder for å få nye zombier, han må klare å lure uvitene brukere til å laste inn virus, og han må passe på å omgå antivirus-tiltak. Dette begrenser hvor mye makt en hacker kan få for å gjennomføre et DDoS-angrep.
Tenk hvor mye enklere det ville være for en stat å rekrutere "zombier" til å gjenomføre et DDoS-angrep hvis de ville. De ville kunne gjøre det helt åpenlyst, ved å lage ett lite tilleg til værneplikten, som forplikter alle som bruker internett i landet til å bli frivillige zombier i et statlig nettverk som kan rette DDoS-angrep mot mål bestemt av forsvaret.
Jeg kan allerede høre retorikken i argumentet: "husk at det er det offentlige som har bygd ut nettverket som gjør at du kan bruke internett i utgangspunktet, at er det vel ikke urimelig at du får litt saktere forbindelse for å forsvare oss mot terrorister og våre fiender."
Selv i et lite land som Norge ville noe sånt gi oss makt til å sabotere mye hvis vi implementerte sånn lovgivning, hvis et land med mange maskiner tilkoblet internett gjorde det, som USA eller Kina. Så ville det sansynligvis skape et "Hacking-opprustningskappløp" i verden. Det ville ikke være pent å se på.
En av de mest primitive men effektive metodene for å angripe en internettside er "DoS" eller "Denial of Service" som ganske enkelt går ut på at man oversvømmer målet for å overbelaste serveren slik at den enten bryter sammen eller at de legitime brukerene ikke kan bruke den.
En videreutvikling av dette er DDoS, som er akurat det samme, men som baserer seg på massevis av "zombier." dvs. datamaskiner som via et virus er under en hackers kontroll, slik at hackeren kan få alle "zombiene-maskinene" til å bedrive et DoS-angrep uten at eierene av maskinene vet om det. Hvis en hacker klarer å få nok maskiner infisert med viruset, så kan det gjøre veldig mye skade. Tenk deg f.eks hva som vil skje hvis en million maskiner sendte ut femti forespørsler i sekundet til èn server samtidig, det ville kunne hva som helst til å bryte sammen.
I dag er det kun hackere som benytter seg av den type angrep, men mens jeg spiste middag i dag fikk jeg en idè:
Tenk deg en aggresiv konflikt mellom to land som begge er industrialiserte og dermed svært avhengive av (og dermed sårbare fra) internett. Det er utenkelig i våre dager at ikke nettet ville spille en stor rolle. Men for øyeblikket har ingen lands myndigheter noen effektiv måte å skade hverandre på internett.
En hacker må bruke rafinerte metoder for å få nye zombier, han må klare å lure uvitene brukere til å laste inn virus, og han må passe på å omgå antivirus-tiltak. Dette begrenser hvor mye makt en hacker kan få for å gjennomføre et DDoS-angrep.
Tenk hvor mye enklere det ville være for en stat å rekrutere "zombier" til å gjenomføre et DDoS-angrep hvis de ville. De ville kunne gjøre det helt åpenlyst, ved å lage ett lite tilleg til værneplikten, som forplikter alle som bruker internett i landet til å bli frivillige zombier i et statlig nettverk som kan rette DDoS-angrep mot mål bestemt av forsvaret.
Jeg kan allerede høre retorikken i argumentet: "husk at det er det offentlige som har bygd ut nettverket som gjør at du kan bruke internett i utgangspunktet, at er det vel ikke urimelig at du får litt saktere forbindelse for å forsvare oss mot terrorister og våre fiender."
Selv i et lite land som Norge ville noe sånt gi oss makt til å sabotere mye hvis vi implementerte sånn lovgivning, hvis et land med mange maskiner tilkoblet internett gjorde det, som USA eller Kina. Så ville det sansynligvis skape et "Hacking-opprustningskappløp" i verden. Det ville ikke være pent å se på.
lørdag 11. april 2009
Verdenshistorien i femten (veldig generaliserte) punkter
* Alle mennesker levde i jeger- og sammlersamfunn.
* Noen grupper mennesker begynnte å dyrke jorden og bli bofaste
* De bofaste menneskene utviklet strukturer som i siste instans førte til emperier, alle emperiene fulgte samme formel, med stigning topp fall og kolaps, så ble de avløst av nye emperier.
* Ett av emperiene som kolapset ble ikke avløst av noe nytt emperium, men istedenfor av massevis av mindre riker som alle var relativt svake siden de ble spilt opp mot hverandre av en sterk kirke.
* Det oppsto en sterk handelsstand i deler av Europa, disse fikk relativt frie tømmer ettersom statsmaktene var så svake som de var. Dette førte etterhvert til en del teknologisk inovasjon, spesielt innen våpen.
* Enkelte katastrofer kombinert med økende korupsjon i kirken førte til at mange land gjøorde opprør mot den, dette resulterte i at Kirken fikk betydelig svekket sin makt.
* Det ble etablert en sjøforbindelse mellom Amerika og Eurasia. Overbefolkning og en sterk handelsstand i Europa førte til endel kolonisering i de nyoppdagede delene av verden. Noen av koloniene gikk sammen og ble selvstendige land.
* Sterke handelsinteresser drev frem en industriell revolusjon i Europa og Nord-Amerika, denne førte til at disse delene av verden ble resten av verden enormt overlegne i Teknologi og industri.
* Det at statene var så svake som de er, kombinert med at handelsstanden ble sterkere førte til at det dukket opp ideologier om at styre av stater ikke er naturgitt, men må ha hjemmel i befolkningen.
* Europeiske land benyttet overtaket sitt innen teknologi til å rasere resten av verden.
* All fattigdommen som fantes i de industrielle landene i kontrast til den enorme rikdommen til noen få førte til at det ble utviklet en ideologi om alle skal få sine behov dekket i like stor grad, og som tok sikte på å redusere/fjerne utnytting av mennesker.
* Interne rivninger i Europa førte til to store kriger. Disse svekket Europa, som ga slipp på koloniene sine. USA sto igjen som den dominerende vestlige makten. Enkelte land ble kommunistiske, og disse utfordrt USA.
* Vestmaktene og østmaktene kappdes om verdenshegemoniet. Samtidig ble mange land i andre deler av verden industrialisert og vestlig tankegods gjorde seg gjeldene.
* USA og vesten sto som den seirene part i den kalde krigen etter at Soviet kolapset, men ble stadig utfordrt fra flere hold, spesielt Kina, som hadde blitt en sterk enhet. Og enkelte deler av den arabiske verden
* to be continued...
* Noen grupper mennesker begynnte å dyrke jorden og bli bofaste
* De bofaste menneskene utviklet strukturer som i siste instans førte til emperier, alle emperiene fulgte samme formel, med stigning topp fall og kolaps, så ble de avløst av nye emperier.
* Ett av emperiene som kolapset ble ikke avløst av noe nytt emperium, men istedenfor av massevis av mindre riker som alle var relativt svake siden de ble spilt opp mot hverandre av en sterk kirke.
* Det oppsto en sterk handelsstand i deler av Europa, disse fikk relativt frie tømmer ettersom statsmaktene var så svake som de var. Dette førte etterhvert til en del teknologisk inovasjon, spesielt innen våpen.
* Enkelte katastrofer kombinert med økende korupsjon i kirken førte til at mange land gjøorde opprør mot den, dette resulterte i at Kirken fikk betydelig svekket sin makt.
* Det ble etablert en sjøforbindelse mellom Amerika og Eurasia. Overbefolkning og en sterk handelsstand i Europa førte til endel kolonisering i de nyoppdagede delene av verden. Noen av koloniene gikk sammen og ble selvstendige land.
* Sterke handelsinteresser drev frem en industriell revolusjon i Europa og Nord-Amerika, denne førte til at disse delene av verden ble resten av verden enormt overlegne i Teknologi og industri.
* Det at statene var så svake som de er, kombinert med at handelsstanden ble sterkere førte til at det dukket opp ideologier om at styre av stater ikke er naturgitt, men må ha hjemmel i befolkningen.
* Europeiske land benyttet overtaket sitt innen teknologi til å rasere resten av verden.
* All fattigdommen som fantes i de industrielle landene i kontrast til den enorme rikdommen til noen få førte til at det ble utviklet en ideologi om alle skal få sine behov dekket i like stor grad, og som tok sikte på å redusere/fjerne utnytting av mennesker.
* Interne rivninger i Europa førte til to store kriger. Disse svekket Europa, som ga slipp på koloniene sine. USA sto igjen som den dominerende vestlige makten. Enkelte land ble kommunistiske, og disse utfordrt USA.
* Vestmaktene og østmaktene kappdes om verdenshegemoniet. Samtidig ble mange land i andre deler av verden industrialisert og vestlig tankegods gjorde seg gjeldene.
* USA og vesten sto som den seirene part i den kalde krigen etter at Soviet kolapset, men ble stadig utfordrt fra flere hold, spesielt Kina, som hadde blitt en sterk enhet. Og enkelte deler av den arabiske verden
* to be continued...
mandag 30. mars 2009
Hvordan uskadeliggjøre Hamas
Jeg har skrevet om Israel og Palestina før, men denne gangen skal jeg forsøke å være mer løsningsorientert.
Det palestinske folket er først og fremst folk som alle andre, og de er ute etter å kunne leve nogenlunde fredelige liv. Dette har de ikke hatt mulighet til grunnet okkupasjonen. Det palestinerne i første rekke ønsker er konkrete resultater som kan gjøre deres livssituasjon bedre.
For å oppnå dette har forskjellige palestinske grupper prøvd mye rart. De har bl.a sverget fred fra FNs talestol i Geneve. Dette har til nå ikke ført frem, og de intrykkene palestinerne sitter med er at moderate fredelige tiltak ikke gir resultater. Da er det ikke overraskende at de tyr til mer ekstreme metoder, og når dette heller ikke hjelper, så blir de mer ekstreme.
Dette er en trend som må snus.
Det må gis et løfte til palestinerne om at hvis de gjør ting på noe litt mer fredelig vis, så skal Israel gjøre konkrete endringer i politikken sin som vil føre til en bedre hverdag for folk flest. Derretter må dette løftet holdes!
Ekstreme grupper som Hamas har støtte i folket fordi folk tror det er den eneste måten de kan oppnå resultater på. Hvis det ble bevist at man kunne oppnå konkrete resultater ved å være mindre ekstrem, så vil Hamas få teppet trukket vekk under seg, og de vil miste mye støtte, ettersom de ikke lenger har monopol på en løsning.
Når dette har skjedd, så må flere slike løfter gis, som gradvis gjør befolkningen mer moderat, og som legitimerer det å være moderat ved å vise til konkrete resultater. Etter all sansynlighet vil de mer religiøst fanatiske delene av Hamas miste all støtte ettersom folk vil se at Hamas står i veien for bedrede livsvilkår.
Dette må gjøres som en gradvis prosess, og alle løfter som blir gitt må holdes.
Dette forutsetter også at Israel må være villig til å gi noe. Til nå har de aldri gitt noe som helst i palestinaspørsmålet, men tvert imot forlangt mer og mer. Denne holdningen er uforenelig med fred.
Det palestinske folket er først og fremst folk som alle andre, og de er ute etter å kunne leve nogenlunde fredelige liv. Dette har de ikke hatt mulighet til grunnet okkupasjonen. Det palestinerne i første rekke ønsker er konkrete resultater som kan gjøre deres livssituasjon bedre.
For å oppnå dette har forskjellige palestinske grupper prøvd mye rart. De har bl.a sverget fred fra FNs talestol i Geneve. Dette har til nå ikke ført frem, og de intrykkene palestinerne sitter med er at moderate fredelige tiltak ikke gir resultater. Da er det ikke overraskende at de tyr til mer ekstreme metoder, og når dette heller ikke hjelper, så blir de mer ekstreme.
Dette er en trend som må snus.
Det må gis et løfte til palestinerne om at hvis de gjør ting på noe litt mer fredelig vis, så skal Israel gjøre konkrete endringer i politikken sin som vil føre til en bedre hverdag for folk flest. Derretter må dette løftet holdes!
Ekstreme grupper som Hamas har støtte i folket fordi folk tror det er den eneste måten de kan oppnå resultater på. Hvis det ble bevist at man kunne oppnå konkrete resultater ved å være mindre ekstrem, så vil Hamas få teppet trukket vekk under seg, og de vil miste mye støtte, ettersom de ikke lenger har monopol på en løsning.
Når dette har skjedd, så må flere slike løfter gis, som gradvis gjør befolkningen mer moderat, og som legitimerer det å være moderat ved å vise til konkrete resultater. Etter all sansynlighet vil de mer religiøst fanatiske delene av Hamas miste all støtte ettersom folk vil se at Hamas står i veien for bedrede livsvilkår.
Dette må gjøres som en gradvis prosess, og alle løfter som blir gitt må holdes.
Dette forutsetter også at Israel må være villig til å gi noe. Til nå har de aldri gitt noe som helst i palestinaspørsmålet, men tvert imot forlangt mer og mer. Denne holdningen er uforenelig med fred.
fredag 27. mars 2009
Psykologi
I middelalderen fantes det noe som kunne minne om dagens kjemi, nemlig alkemi. Innen alkemien visste man noen enkelte bruddstykker av det som senere ble kjemi, for eksempel så fant de ved eksperimenter ut av hvis man kombinerer tre deler bly med en del sølv og smelter dem sammen ved en temperatur på tusen grader, så får man ikke gull, men istedenfor en eller annen sær og uhumsk substans.
Den store svakheten ved den tids alkemi var at den ikke spurte noe om hvorfor stoffene oppførte seg som det gjorde, derfor kom de heller aldri veldig langt.
Når man begynte å spørre seg om hvorfor, og etterhvert fikk bedre og bedre teorier om hva som var grunnreglene for kjemi, så kunne man bruke denne nye forståelsen til å langt overgå middelalderens alkemi, man kan i dag f. eks lage 1-methyl-4-[(oxocyclohexadienylidene)ethylidene]-1,4-dihydropyridine som er et fargestoff som kjennetegnes ved at det får forskjellig farge etter hva man løser det i.
Dagens psykologi har sånn jeg ser det mye til felles med middelalderens alkemi. Vi har enorme mengder med data, men så og si ingen overgripene teori som kan få en mening ut av dataene. Vi kjenner noen få aksiomer, f.eks at opplevelser i tidlig barndom setter store spor. Men det finnes ingen skikkelig teori som kan kvantifisere barndomsopplevelser og si hvorfor og hvordan det kommer til å påvirke.
I middelalderen var det nok mange som var redde for at alkemistene skulle klare å lage gull ut av uedle metaller, ettersom dette ville kunne forrykke maktbalansen i verden kraftig. Nå har det jo vist seg at det ikke var et problem, men det kan ikke nektes for at det er farlig å forske langt i noe felt, og det kan ikke nektes for at moderne forskning har fremskaffet noen resultater som er ekstremt farlige fordi de kan ødelegge så mye.
Hvis psykologi blir en fullt utviklet vitenskap, kan den bli enda farligere, ettersom den kan føre til sånne ting som f.eks tankekontroll, og sånt som vil kunne påvirke hele samfunsstrukturen, og ikke nødvendigvis til det bedre.
Jeg regner ikke psykologi som en empirisk vitenskap. Men jeg har troen på at den kan bli det en gang, og da kommer kommer den til å forandre verden.
Den store svakheten ved den tids alkemi var at den ikke spurte noe om hvorfor stoffene oppførte seg som det gjorde, derfor kom de heller aldri veldig langt.
Når man begynte å spørre seg om hvorfor, og etterhvert fikk bedre og bedre teorier om hva som var grunnreglene for kjemi, så kunne man bruke denne nye forståelsen til å langt overgå middelalderens alkemi, man kan i dag f. eks lage 1-methyl-4-[(oxocyclohexadienylidene)ethylidene]-1,4-dihydropyridine som er et fargestoff som kjennetegnes ved at det får forskjellig farge etter hva man løser det i.
Dagens psykologi har sånn jeg ser det mye til felles med middelalderens alkemi. Vi har enorme mengder med data, men så og si ingen overgripene teori som kan få en mening ut av dataene. Vi kjenner noen få aksiomer, f.eks at opplevelser i tidlig barndom setter store spor. Men det finnes ingen skikkelig teori som kan kvantifisere barndomsopplevelser og si hvorfor og hvordan det kommer til å påvirke.
I middelalderen var det nok mange som var redde for at alkemistene skulle klare å lage gull ut av uedle metaller, ettersom dette ville kunne forrykke maktbalansen i verden kraftig. Nå har det jo vist seg at det ikke var et problem, men det kan ikke nektes for at det er farlig å forske langt i noe felt, og det kan ikke nektes for at moderne forskning har fremskaffet noen resultater som er ekstremt farlige fordi de kan ødelegge så mye.
Hvis psykologi blir en fullt utviklet vitenskap, kan den bli enda farligere, ettersom den kan føre til sånne ting som f.eks tankekontroll, og sånt som vil kunne påvirke hele samfunsstrukturen, og ikke nødvendigvis til det bedre.
Jeg regner ikke psykologi som en empirisk vitenskap. Men jeg har troen på at den kan bli det en gang, og da kommer kommer den til å forandre verden.
lørdag 14. mars 2009
Emperier
Imperier er muligens den viktigste enheten i menneskehetens historie. De er i allefal viktige, og skiller seg vesentlig fra riker og nasjoner med hvor ekspansive de er.
Alle emperier går igjennom nogenlunde de samme fasene; fremvekst, ekspansjonisme, isolasjonisme, intelektualisme, dekadense, forfall og til slutt kolaps.
Årsakene til de forskjellige fasene er som regel de samme i grove trekk.
En ting jeg har lurt en god del på er i hvilken grad emperier stadig er en faktor i vår tid? Jeg har hatt en teori om at den industrielle revolusjonen endret på forholdene for makt i så stor grad at emperier ble avlegse, noe som delvis bekreftes av at de daværende emperiene (det Osmanske og Kinesiske) knakk sammen fort etter den industrielle revolusjon.
Det kan også tenkes at emperier stadig er en faktor, og at de fungerer på den samme grunnleggende måten, i så fall vil kolonimaktene regnes som emperier, og også Sovjetunionen, USA og Kina. I så fall er det mulig at teorien om emperier må forandres en del. Spørsmålet er om det er en modell som det er et poeng å bruke til å forsøke å forutsi fremtiden.
Hvis den er det, så skal det ikke så mye til for å si at USA står overfor sitt fall som emperie, mens Kina er i fremveket. Og i så fall kommer USA nødvendigvis til å kolapse som stormakt. Dette kan man ha ulike meninger om, men det er en kjennsgjerning at emperier har det med å avsluttes med vepnet kamp, og en ulempe med det er at de Forente Stater har masseødelegelsesvåpen som kan gjøre vepnet kamp til en ugrei opplevelse for resten av verden
Alle emperier går igjennom nogenlunde de samme fasene; fremvekst, ekspansjonisme, isolasjonisme, intelektualisme, dekadense, forfall og til slutt kolaps.
Årsakene til de forskjellige fasene er som regel de samme i grove trekk.
En ting jeg har lurt en god del på er i hvilken grad emperier stadig er en faktor i vår tid? Jeg har hatt en teori om at den industrielle revolusjonen endret på forholdene for makt i så stor grad at emperier ble avlegse, noe som delvis bekreftes av at de daværende emperiene (det Osmanske og Kinesiske) knakk sammen fort etter den industrielle revolusjon.
Det kan også tenkes at emperier stadig er en faktor, og at de fungerer på den samme grunnleggende måten, i så fall vil kolonimaktene regnes som emperier, og også Sovjetunionen, USA og Kina. I så fall er det mulig at teorien om emperier må forandres en del. Spørsmålet er om det er en modell som det er et poeng å bruke til å forsøke å forutsi fremtiden.
Hvis den er det, så skal det ikke så mye til for å si at USA står overfor sitt fall som emperie, mens Kina er i fremveket. Og i så fall kommer USA nødvendigvis til å kolapse som stormakt. Dette kan man ha ulike meninger om, men det er en kjennsgjerning at emperier har det med å avsluttes med vepnet kamp, og en ulempe med det er at de Forente Stater har masseødelegelsesvåpen som kan gjøre vepnet kamp til en ugrei opplevelse for resten av verden
Abonner på:
Innlegg (Atom)