Hvordan uskadeliggjøre Hamas

Jeg har skrevet om Israel og Palestina før, men denne gangen skal jeg forsøke å være mer løsningsorientert.

Det palestinske folket er først og fremst folk som alle andre, og de er ute etter å kunne leve nogenlunde fredelige liv. Dette har de ikke hatt mulighet til grunnet okkupasjonen. Det palestinerne i første rekke ønsker er konkrete resultater som kan gjøre deres livssituasjon bedre.

For å oppnå dette har forskjellige palestinske grupper prøvd mye rart. De har bl.a sverget fred fra FNs talestol i Geneve. Dette har til nå ikke ført frem, og de intrykkene palestinerne sitter med er at moderate fredelige tiltak ikke gir resultater. Da er det ikke overraskende at de tyr til mer ekstreme metoder, og når dette heller ikke hjelper, så blir de mer ekstreme.

Dette er en trend som må snus.

Det må gis et løfte til palestinerne om at hvis de gjør ting på noe litt mer fredelig vis, så skal Israel gjøre konkrete endringer i politikken sin som vil føre til en bedre hverdag for folk flest. Derretter må dette løftet holdes!

Ekstreme grupper som Hamas har støtte i folket fordi folk tror det er den eneste måten de kan oppnå resultater på. Hvis det ble bevist at man kunne oppnå konkrete resultater ved å være mindre ekstrem, så vil Hamas få teppet trukket vekk under seg, og de vil miste mye støtte, ettersom de ikke lenger har monopol på en løsning.

Når dette har skjedd, så må flere slike løfter gis, som gradvis gjør befolkningen mer moderat, og som legitimerer det å være moderat ved å vise til konkrete resultater. Etter all sansynlighet vil de mer religiøst fanatiske delene av Hamas miste all støtte ettersom folk vil se at Hamas står i veien for bedrede livsvilkår.

Dette må gjøres som en gradvis prosess, og alle løfter som blir gitt må holdes.

Dette forutsetter også at Israel må være villig til å gi noe. Til nå har de aldri gitt noe som helst i palestinaspørsmålet, men tvert imot forlangt mer og mer. Denne holdningen er uforenelig med fred.

Emperier

Imperier er muligens den viktigste enheten i menneskehetens historie. De er i allefal viktige, og skiller seg vesentlig fra riker og nasjoner med hvor ekspansive de er.

Alle emperier går igjennom nogenlunde de samme fasene; fremvekst, ekspansjonisme, isolasjonisme, intelektualisme, dekadense, forfall og til slutt kolaps.

Årsakene til de forskjellige fasene er som regel de samme i grove trekk.

En ting jeg har lurt en god del på er i hvilken grad emperier stadig er en faktor i vår tid? Jeg har hatt en teori om at den industrielle revolusjonen endret på forholdene for makt i så stor grad at emperier ble avlegse, noe som delvis bekreftes av at de daværende emperiene (det Osmanske og Kinesiske) knakk sammen fort etter den industrielle revolusjon.

Det kan også tenkes at emperier stadig er en faktor, og at de fungerer på den samme grunnleggende måten, i så fall vil kolonimaktene regnes som emperier, og også Sovjetunionen, USA og Kina. I så fall er det mulig at teorien om emperier må forandres en del. Spørsmålet er om det er en modell som det er et poeng å bruke til å forsøke å forutsi fremtiden.

Hvis den er det, så skal det ikke så mye til for å si at USA står overfor sitt fall som emperie, mens Kina er i fremveket. Og i så fall kommer USA nødvendigvis til å kolapse som stormakt. Dette kan man ha ulike meninger om, men det er en kjennsgjerning at emperier har det med å avsluttes med vepnet kamp, og en ulempe med det er at de Forente Stater har masseødelegelsesvåpen som kan gjøre vepnet kamp til en ugrei opplevelse for resten av verden

Israel burde aldri ha vært opprettet!

En av ulempene med historiefaget er at det er enklere å finne ut hva som har skylden for noe enn det er å finne løsninger.

I dette innlegget skal jeg gi etter for denne tendensen og plasere skyld.

Hva er staten Israel? Jo det er en europeisk stat, dominert av europeisk kultur, som ikke fikk lov til å ligge i europa.

Den domminerende samfunnsklassen i Israel er de som er første- eller annengenerasjons europeere. Hele staten er bygget opp etter europeisk modell, og på europeisk tankegang. De jødene som stammer fra midtøsten har veldig lite å si i politikken.

Dette er i og for seg greit, ettersom det er mye som er verre enn europeisk kultur, men det er ikke rart at det blir en enorm kulturkræsj når man plutselig flytter det som kunne være en hel europeisk stat med et folketall på størrelse med Norge inn i et område dominert av en helt annen kultur. Der det attpåtill allerede ligger et land fra før.

Hva kunne ha vært et alternativ til å opprette staten Israel? Jo, den enkleste tingen man kunne ha gjort hadde vært å la de europeiske jødene få være inbyggere i europeiske land. Uten å behandle dem som annenrangs innbyggere, det var dette de fleste europeiske jødene selv ønsket, men de europeiske landene ville ikke ha noe mer med dem å gjøre etter krigen, noe som er ironisk.

Det zionistiske prosjektet fungerte i utgangspunktet dårlig. på 1920-tallet var det netto utflytting fra palestina til europa av jøder. Prosjektet slo fart først i 1933. Det året kom Hitler til makten, og tyske jøder opplevde at ting var ugreit i Tyskland, men de fikk ikke mulighet til å flytte til noe annet europeisk land, ettersom Europa ikke ville ha jøder. I 1933 imigrerte 170 000 europeiske jøder til Palestina. Det kan sammenlignes med hva som hadde skjedd hvis det på ett år kom 1,5 millioner pakistanere til Norge og startet sitt eget land her. Det er ikke rart det ble bråk.

Dette er hårreisende rassistisk. De europeiske landene ville ikke ha en gruppe på flere millioner europeere. Basert på at denne gruppen hadde litt egne vaner når det gjaldt hviledager og mat og sånn.

Istedenfor legitimerte man det Zionistiske prosjektet, et helt idiotisk prosjekt som gikk ut på å opprette en europeisk stat på et område som allerede var bebodd, som hadde en fulstendig annen kultur. Og i ett område som allerede var veldig turbulent, og som var ømfintlig grunnet religion.

Så hva kan være løsninger? jeg skulle ønske at det hadde vært mulig å integrere Israels inbyggere i europeiske land, som er der de strengt talt hører hjemme. Men staten Israel er et faktum, og den har så sterk nasjonalisme (nødvendiggjort fordi de ikke ble integrert i europa) at det er utenkelig å få til.

Landene omkring tar sakte til seg mer av europeisk tankegods, og det kan tenkes at de på ett eller annet tidspunkt kan bli så europeisk-inspirert at de muligens kunne ha akseptert Israel, men det er vanskelig, ettersom de i stor grad har Israel som en arvefiende nå.

Palestinerene opplever stadig at landet deres er okkupert av en gjeng europeere som ikke har noe der å gjøre. Det er knapt et godt utgangspunk for fred.