En av ulempene med historiefaget er at det er enklere å finne ut hva som har skylden for noe enn det er å finne løsninger.
I dette innlegget skal jeg gi etter for denne tendensen og plasere skyld.
Hva er staten Israel? Jo det er en europeisk stat, dominert av europeisk kultur, som ikke fikk lov til å ligge i europa.
Den domminerende samfunnsklassen i Israel er de som er første- eller annengenerasjons europeere. Hele staten er bygget opp etter europeisk modell, og på europeisk tankegang. De jødene som stammer fra midtøsten har veldig lite å si i politikken.
Dette er i og for seg greit, ettersom det er mye som er verre enn europeisk kultur, men det er ikke rart at det blir en enorm kulturkræsj når man plutselig flytter det som kunne være en hel europeisk stat med et folketall på størrelse med Norge inn i et område dominert av en helt annen kultur. Der det attpåtill allerede ligger et land fra før.
Hva kunne ha vært et alternativ til å opprette staten Israel? Jo, den enkleste tingen man kunne ha gjort hadde vært å la de europeiske jødene få være inbyggere i europeiske land. Uten å behandle dem som annenrangs innbyggere, det var dette de fleste europeiske jødene selv ønsket, men de europeiske landene ville ikke ha noe mer med dem å gjøre etter krigen, noe som er ironisk.
Det zionistiske prosjektet fungerte i utgangspunktet dårlig. på 1920-tallet var det netto utflytting fra palestina til europa av jøder. Prosjektet slo fart først i 1933. Det året kom Hitler til makten, og tyske jøder opplevde at ting var ugreit i Tyskland, men de fikk ikke mulighet til å flytte til noe annet europeisk land, ettersom Europa ikke ville ha jøder. I 1933 imigrerte 170 000 europeiske jøder til Palestina. Det kan sammenlignes med hva som hadde skjedd hvis det på ett år kom 1,5 millioner pakistanere til Norge og startet sitt eget land her. Det er ikke rart det ble bråk.
Dette er hårreisende rassistisk. De europeiske landene ville ikke ha en gruppe på flere millioner europeere. Basert på at denne gruppen hadde litt egne vaner når det gjaldt hviledager og mat og sånn.
Istedenfor legitimerte man det Zionistiske prosjektet, et helt idiotisk prosjekt som gikk ut på å opprette en europeisk stat på et område som allerede var bebodd, som hadde en fulstendig annen kultur. Og i ett område som allerede var veldig turbulent, og som var ømfintlig grunnet religion.
Så hva kan være løsninger? jeg skulle ønske at det hadde vært mulig å integrere Israels inbyggere i europeiske land, som er der de strengt talt hører hjemme. Men staten Israel er et faktum, og den har så sterk nasjonalisme (nødvendiggjort fordi de ikke ble integrert i europa) at det er utenkelig å få til.
Landene omkring tar sakte til seg mer av europeisk tankegods, og det kan tenkes at de på ett eller annet tidspunkt kan bli så europeisk-inspirert at de muligens kunne ha akseptert Israel, men det er vanskelig, ettersom de i stor grad har Israel som en arvefiende nå.
Palestinerene opplever stadig at landet deres er okkupert av en gjeng europeere som ikke har noe der å gjøre. Det er knapt et godt utgangspunk for fred.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar