Har religionene blitt mer egalitære?

En av de tingene jeg har lært i mine historiestuder er at de gamle samfunn (dvs alt før ca 1750) var basert på ulikhet. Ulikheten var lovfestet, og ideologien var at alle mennesker var grunnlegende ulike, kongen kunne aldri bli lik alle de livegne, og det var naturgitt at kongen skulle være herre.

Hele tankegangen minner om en stor utgave av pater familias- idealet. De hærskende skulle være som en snill far som tok hånd om sine uvitende barn. Barna var ofte rebelske, men det ville være absurd om barn skulle ta plassen som retmessig hørte til faren, så derfor var det farens plikt å sette en stopper for sånne rebelske handlinger, og straffe dem for at de skulle lære sin plass i verden. Lydighet til farsfiguren var en dyd i seg selv, og det å sette spørsmål ble ikke satt pris på. Dessuten var det underforstått at farsfiguren altid hadde rett.

Dette var idealet i hele verden frem til den amerikanske og franske revolusjon der det nye idealet ikke lenger var at verden var delt inn i "far" og "barn" men istedenfor at alle mennesker var "voksne" det vil si at de alle kan ha riktige ideer og ingen er ufelibarlige. Dessuten styrer ikke noen med hjemmel i at det er naturens orden, men de styrer basert på at de andre stoler på dem. Hvis de viser seg å ikke være til å stole på, så har de ikke rett til å styre, og må fjernes.

Dette idealet har spredt seg til hele verden, og alle land i verden er enige i ideen om at alle mennesker er likeverdige. Dette betyr slettes ikke at alle land har en eegalitær praksis, langt derifra, men alle land anerkjenner ideen. Eksempler på dette er at det ble reagert sterkt på den lovfestede ulikheten som var i Sør-Afrika (apartheid) dessuten så påstår alle regimer i verden å være folkevalgte, også diktaturer som f.eks Nord-Korea og Kina påstår å ha hjemmel i demokratiske prosesser, ikke i naturgitte ordner.

De religionene som er mest dominerende i dag stammer fra det gamle samfunn, og dette pater familias-idealet er veldig tydelig. Et godt eksempel er fra historien om Adam og Eva, hvor den orginale synden er at menneskene "barna" har lyst til å lære sånn at de kan ta avgjørelser selv, og ikke bare være "barn" men de har lyst til å bli "voksne" og få evnen til å ta avgjørelser selv. De går også imot guds ordre, som ikke hadde noen logikk bak seg, men som kun var "gjør som jeg sier, fordi jeg sier det" Guds respons på at "barna" hans forsøker å bli "voksne" er at han kaster dem ut, for han kan ikke ha noe å gjøre med noen som ikke er villige til å blindt innordne seg under hans autoritet.

Det samme er konsekvent gjennomført igjennom hele det gamle testamentet, gud lar ikke noen få lov til å vise at de er flinke ved å bygge et flott, høyt tårn, så han saboterer arbeidet. Abraham blir fremsatt i et posetivt lys fordi han er villig til å helt uten noen logikk eller grunn, er villig til å blindt adlyde en ordre han har fått om å gjøre noe av det værste et menneske kan gjøre, nemlig å drepe sine egne barn. Og gjennom hele det gamle testamentet fyller det jødiske folket rollen som guds rebelske "barn" som det kun går godt for når de gjør akkurat som han sier, og som stadig må straffes fordi de har vært ulydige.

I det nye testamentet tydeliggjøres det enda mer når Jesus insisterer på å kalle gud for "far" og insisterer på at alle andre bør gjøre det også, som f.eks i "fader vår"

Det samme farsidealet gjør seg gjeldene i de fleste religioner fra gammel tid, i Inkaenes religion er Con Tici far til Apu Inti som er stamfar til Incaen (herskeren) som dermed har en naturgitt rolle som hersker. Hinduismen retferdiggjør et kastesystem som sier at ikke bare er menneskene som lever i dag ulike, men de som har det ille har det ille fordi de fortjener det, så slutt å klag, vær så underdanig du kan, så får du det kanskje bedre når du dør.

og så videre og så videre, disse religionene ble til i det gamle samfundet, og det er derfor bare naturlig mener jeg at de er grunnlegende heirarkiske.

Det jeg lurer på er: Er de religionene som har blitt til etter at det egalitære ble akseptert som ideal mer egalitære?