søndag 8. februar 2009

Kan sæddonering føre til incest?

et spørsmål jeg har lurt litt på. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er en ekspert på feltet, da jeg verken har vært donor selv eller har satt meg skikkelig inn i systemet, men jeg er rimelig sikker på at donoren ikke har innsyn i hvor "donasjonen" blir tatt i bruk. Dette gir mening, ettersom det ville være uhyre problematisk hvis donorer skulle finne på å holde regning på hvordan genene deres har det. (det er et trekk ved alle dyr å ville sørge for det)

Det problematiske blir selvfølgelig at hvis vedkommende donor har egne barn, eller donerer flere ganger, så er det en risiko for at disse halvsøsknene kan ende opp med å treffe hverandre og få barn med hverandre uten å være klar over slektskapet. Dette er en relativt liten rissiko i dag, men den øker i takt med at kunstig befrukting via sæddonasjoner blir mer utbrett.

Jeg mener på ingen måte at sæddonering er den eneste grunnen til incest, men jeg tror det kan åpne for uforutsette uhell som ellers muligens kan ungåes.

Så hvordan kan man gjøre noe med det? et svar som jeg har tro på er at i fremtiden så kommer man til å måtte avlegge en DNA-test før man kan gifte seg, for å således kunne bevise at man ikke er i slekt. Desverre er det jo ikke sånn at det aldri lages barn untatt i ekteskap, og jeg tviler på at det kommer til å være sånn i fremtiden heller. Dessuten hadde det vært greit å ha noen løsninger før "fremtiden."

1 kommentar:

Syltegeek sa...

Det er i dag forbudt å medvirke til at søsken eller halvsøsken har sex. Det er vanskelig å forstå hvordan donorer da kan få være anonyme - antallet donorer ville garantert gått kraftig ned dersom en skulle registrere dem, men loven er like fullt den at det ikke er lov å medvirke til at søsken og halvsøsken har sex.

Kanskje det er jeg som er overbokstavlig i mine tolkninger, men dette henger jo overhodet ikke sammen.

Jeg tror for så vidt at tabuet mot dette har mer å gjøre med risikoene for gjentatt inngifte å gjøre enn med hva som vil skje med genene om to uvitende halvsøsken en sjelden gang skulle finne hverandre, men likevel, jeg er nok barn av min tid til at ordet æsj ligger langt frem på tunga når jeg snakker om det.