fredag 27. mars 2009

Psykologi

I middelalderen fantes det noe som kunne minne om dagens kjemi, nemlig alkemi. Innen alkemien visste man noen enkelte bruddstykker av det som senere ble kjemi, for eksempel så fant de ved eksperimenter ut av hvis man kombinerer tre deler bly med en del sølv og smelter dem sammen ved en temperatur på tusen grader, så får man ikke gull, men istedenfor en eller annen sær og uhumsk substans.

Den store svakheten ved den tids alkemi var at den ikke spurte noe om hvorfor stoffene oppførte seg som det gjorde, derfor kom de heller aldri veldig langt.

Når man begynte å spørre seg om hvorfor, og etterhvert fikk bedre og bedre teorier om hva som var grunnreglene for kjemi, så kunne man bruke denne nye forståelsen til å langt overgå middelalderens alkemi, man kan i dag f. eks lage 1-methyl-4-[(oxocyclohexadienylidene)ethylidene]-1,4-dihydropyridine som er et fargestoff som kjennetegnes ved at det får forskjellig farge etter hva man løser det i.

Dagens psykologi har sånn jeg ser det mye til felles med middelalderens alkemi. Vi har enorme mengder med data, men så og si ingen overgripene teori som kan få en mening ut av dataene. Vi kjenner noen få aksiomer, f.eks at opplevelser i tidlig barndom setter store spor. Men det finnes ingen skikkelig teori som kan kvantifisere barndomsopplevelser og si hvorfor og hvordan det kommer til å påvirke.

I middelalderen var det nok mange som var redde for at alkemistene skulle klare å lage gull ut av uedle metaller, ettersom dette ville kunne forrykke maktbalansen i verden kraftig. Nå har det jo vist seg at det ikke var et problem, men det kan ikke nektes for at det er farlig å forske langt i noe felt, og det kan ikke nektes for at moderne forskning har fremskaffet noen resultater som er ekstremt farlige fordi de kan ødelegge så mye.

Hvis psykologi blir en fullt utviklet vitenskap, kan den bli enda farligere, ettersom den kan føre til sånne ting som f.eks tankekontroll, og sånt som vil kunne påvirke hele samfunsstrukturen, og ikke nødvendigvis til det bedre.

Jeg regner ikke psykologi som en empirisk vitenskap. Men jeg har troen på at den kan bli det en gang, og da kommer kommer den til å forandre verden.

Ingen kommentarer: