En av ulempene med historiefaget er at det er enklere å finne ut hva som har skylden for noe enn det er å finne løsninger.
I dette innlegget skal jeg gi etter for denne tendensen og plasere skyld.
Hva er staten Israel? Jo det er en europeisk stat, dominert av europeisk kultur, som ikke fikk lov til å ligge i europa.
Den domminerende samfunnsklassen i Israel er de som er første- eller annengenerasjons europeere. Hele staten er bygget opp etter europeisk modell, og på europeisk tankegang. De jødene som stammer fra midtøsten har veldig lite å si i politikken.
Dette er i og for seg greit, ettersom det er mye som er verre enn europeisk kultur, men det er ikke rart at det blir en enorm kulturkræsj når man plutselig flytter det som kunne være en hel europeisk stat med et folketall på størrelse med Norge inn i et område dominert av en helt annen kultur. Der det attpåtill allerede ligger et land fra før.
Hva kunne ha vært et alternativ til å opprette staten Israel? Jo, den enkleste tingen man kunne ha gjort hadde vært å la de europeiske jødene få være inbyggere i europeiske land. Uten å behandle dem som annenrangs innbyggere, det var dette de fleste europeiske jødene selv ønsket, men de europeiske landene ville ikke ha noe mer med dem å gjøre etter krigen, noe som er ironisk.
Det zionistiske prosjektet fungerte i utgangspunktet dårlig. på 1920-tallet var det netto utflytting fra palestina til europa av jøder. Prosjektet slo fart først i 1933. Det året kom Hitler til makten, og tyske jøder opplevde at ting var ugreit i Tyskland, men de fikk ikke mulighet til å flytte til noe annet europeisk land, ettersom Europa ikke ville ha jøder. I 1933 imigrerte 170 000 europeiske jøder til Palestina. Det kan sammenlignes med hva som hadde skjedd hvis det på ett år kom 1,5 millioner pakistanere til Norge og startet sitt eget land her. Det er ikke rart det ble bråk.
Dette er hårreisende rassistisk. De europeiske landene ville ikke ha en gruppe på flere millioner europeere. Basert på at denne gruppen hadde litt egne vaner når det gjaldt hviledager og mat og sånn.
Istedenfor legitimerte man det Zionistiske prosjektet, et helt idiotisk prosjekt som gikk ut på å opprette en europeisk stat på et område som allerede var bebodd, som hadde en fulstendig annen kultur. Og i ett område som allerede var veldig turbulent, og som var ømfintlig grunnet religion.
Så hva kan være løsninger? jeg skulle ønske at det hadde vært mulig å integrere Israels inbyggere i europeiske land, som er der de strengt talt hører hjemme. Men staten Israel er et faktum, og den har så sterk nasjonalisme (nødvendiggjort fordi de ikke ble integrert i europa) at det er utenkelig å få til.
Landene omkring tar sakte til seg mer av europeisk tankegods, og det kan tenkes at de på ett eller annet tidspunkt kan bli så europeisk-inspirert at de muligens kunne ha akseptert Israel, men det er vanskelig, ettersom de i stor grad har Israel som en arvefiende nå.
Palestinerene opplever stadig at landet deres er okkupert av en gjeng europeere som ikke har noe der å gjøre. Det er knapt et godt utgangspunk for fred.
mandag 9. mars 2009
lørdag 7. mars 2009
Har religionene blitt mer egalitære?
En av de tingene jeg har lært i mine historiestuder er at de gamle samfunn (dvs alt før ca 1750) var basert på ulikhet. Ulikheten var lovfestet, og ideologien var at alle mennesker var grunnlegende ulike, kongen kunne aldri bli lik alle de livegne, og det var naturgitt at kongen skulle være herre.
Hele tankegangen minner om en stor utgave av pater familias- idealet. De hærskende skulle være som en snill far som tok hånd om sine uvitende barn. Barna var ofte rebelske, men det ville være absurd om barn skulle ta plassen som retmessig hørte til faren, så derfor var det farens plikt å sette en stopper for sånne rebelske handlinger, og straffe dem for at de skulle lære sin plass i verden. Lydighet til farsfiguren var en dyd i seg selv, og det å sette spørsmål ble ikke satt pris på. Dessuten var det underforstått at farsfiguren altid hadde rett.
Dette var idealet i hele verden frem til den amerikanske og franske revolusjon der det nye idealet ikke lenger var at verden var delt inn i "far" og "barn" men istedenfor at alle mennesker var "voksne" det vil si at de alle kan ha riktige ideer og ingen er ufelibarlige. Dessuten styrer ikke noen med hjemmel i at det er naturens orden, men de styrer basert på at de andre stoler på dem. Hvis de viser seg å ikke være til å stole på, så har de ikke rett til å styre, og må fjernes.
Dette idealet har spredt seg til hele verden, og alle land i verden er enige i ideen om at alle mennesker er likeverdige. Dette betyr slettes ikke at alle land har en eegalitær praksis, langt derifra, men alle land anerkjenner ideen. Eksempler på dette er at det ble reagert sterkt på den lovfestede ulikheten som var i Sør-Afrika (apartheid) dessuten så påstår alle regimer i verden å være folkevalgte, også diktaturer som f.eks Nord-Korea og Kina påstår å ha hjemmel i demokratiske prosesser, ikke i naturgitte ordner.
De religionene som er mest dominerende i dag stammer fra det gamle samfunn, og dette pater familias-idealet er veldig tydelig. Et godt eksempel er fra historien om Adam og Eva, hvor den orginale synden er at menneskene "barna" har lyst til å lære sånn at de kan ta avgjørelser selv, og ikke bare være "barn" men de har lyst til å bli "voksne" og få evnen til å ta avgjørelser selv. De går også imot guds ordre, som ikke hadde noen logikk bak seg, men som kun var "gjør som jeg sier, fordi jeg sier det" Guds respons på at "barna" hans forsøker å bli "voksne" er at han kaster dem ut, for han kan ikke ha noe å gjøre med noen som ikke er villige til å blindt innordne seg under hans autoritet.
Det samme er konsekvent gjennomført igjennom hele det gamle testamentet, gud lar ikke noen få lov til å vise at de er flinke ved å bygge et flott, høyt tårn, så han saboterer arbeidet. Abraham blir fremsatt i et posetivt lys fordi han er villig til å helt uten noen logikk eller grunn, er villig til å blindt adlyde en ordre han har fått om å gjøre noe av det værste et menneske kan gjøre, nemlig å drepe sine egne barn. Og gjennom hele det gamle testamentet fyller det jødiske folket rollen som guds rebelske "barn" som det kun går godt for når de gjør akkurat som han sier, og som stadig må straffes fordi de har vært ulydige.
I det nye testamentet tydeliggjøres det enda mer når Jesus insisterer på å kalle gud for "far" og insisterer på at alle andre bør gjøre det også, som f.eks i "fader vår"
Det samme farsidealet gjør seg gjeldene i de fleste religioner fra gammel tid, i Inkaenes religion er Con Tici far til Apu Inti som er stamfar til Incaen (herskeren) som dermed har en naturgitt rolle som hersker. Hinduismen retferdiggjør et kastesystem som sier at ikke bare er menneskene som lever i dag ulike, men de som har det ille har det ille fordi de fortjener det, så slutt å klag, vær så underdanig du kan, så får du det kanskje bedre når du dør.
og så videre og så videre, disse religionene ble til i det gamle samfundet, og det er derfor bare naturlig mener jeg at de er grunnlegende heirarkiske.
Det jeg lurer på er: Er de religionene som har blitt til etter at det egalitære ble akseptert som ideal mer egalitære?
Hele tankegangen minner om en stor utgave av pater familias- idealet. De hærskende skulle være som en snill far som tok hånd om sine uvitende barn. Barna var ofte rebelske, men det ville være absurd om barn skulle ta plassen som retmessig hørte til faren, så derfor var det farens plikt å sette en stopper for sånne rebelske handlinger, og straffe dem for at de skulle lære sin plass i verden. Lydighet til farsfiguren var en dyd i seg selv, og det å sette spørsmål ble ikke satt pris på. Dessuten var det underforstått at farsfiguren altid hadde rett.
Dette var idealet i hele verden frem til den amerikanske og franske revolusjon der det nye idealet ikke lenger var at verden var delt inn i "far" og "barn" men istedenfor at alle mennesker var "voksne" det vil si at de alle kan ha riktige ideer og ingen er ufelibarlige. Dessuten styrer ikke noen med hjemmel i at det er naturens orden, men de styrer basert på at de andre stoler på dem. Hvis de viser seg å ikke være til å stole på, så har de ikke rett til å styre, og må fjernes.
Dette idealet har spredt seg til hele verden, og alle land i verden er enige i ideen om at alle mennesker er likeverdige. Dette betyr slettes ikke at alle land har en eegalitær praksis, langt derifra, men alle land anerkjenner ideen. Eksempler på dette er at det ble reagert sterkt på den lovfestede ulikheten som var i Sør-Afrika (apartheid) dessuten så påstår alle regimer i verden å være folkevalgte, også diktaturer som f.eks Nord-Korea og Kina påstår å ha hjemmel i demokratiske prosesser, ikke i naturgitte ordner.
De religionene som er mest dominerende i dag stammer fra det gamle samfunn, og dette pater familias-idealet er veldig tydelig. Et godt eksempel er fra historien om Adam og Eva, hvor den orginale synden er at menneskene "barna" har lyst til å lære sånn at de kan ta avgjørelser selv, og ikke bare være "barn" men de har lyst til å bli "voksne" og få evnen til å ta avgjørelser selv. De går også imot guds ordre, som ikke hadde noen logikk bak seg, men som kun var "gjør som jeg sier, fordi jeg sier det" Guds respons på at "barna" hans forsøker å bli "voksne" er at han kaster dem ut, for han kan ikke ha noe å gjøre med noen som ikke er villige til å blindt innordne seg under hans autoritet.
Det samme er konsekvent gjennomført igjennom hele det gamle testamentet, gud lar ikke noen få lov til å vise at de er flinke ved å bygge et flott, høyt tårn, så han saboterer arbeidet. Abraham blir fremsatt i et posetivt lys fordi han er villig til å helt uten noen logikk eller grunn, er villig til å blindt adlyde en ordre han har fått om å gjøre noe av det værste et menneske kan gjøre, nemlig å drepe sine egne barn. Og gjennom hele det gamle testamentet fyller det jødiske folket rollen som guds rebelske "barn" som det kun går godt for når de gjør akkurat som han sier, og som stadig må straffes fordi de har vært ulydige.
I det nye testamentet tydeliggjøres det enda mer når Jesus insisterer på å kalle gud for "far" og insisterer på at alle andre bør gjøre det også, som f.eks i "fader vår"
Det samme farsidealet gjør seg gjeldene i de fleste religioner fra gammel tid, i Inkaenes religion er Con Tici far til Apu Inti som er stamfar til Incaen (herskeren) som dermed har en naturgitt rolle som hersker. Hinduismen retferdiggjør et kastesystem som sier at ikke bare er menneskene som lever i dag ulike, men de som har det ille har det ille fordi de fortjener det, så slutt å klag, vær så underdanig du kan, så får du det kanskje bedre når du dør.
og så videre og så videre, disse religionene ble til i det gamle samfundet, og det er derfor bare naturlig mener jeg at de er grunnlegende heirarkiske.
Det jeg lurer på er: Er de religionene som har blitt til etter at det egalitære ble akseptert som ideal mer egalitære?
søndag 8. februar 2009
Kan sæddonering føre til incest?
et spørsmål jeg har lurt litt på. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er en ekspert på feltet, da jeg verken har vært donor selv eller har satt meg skikkelig inn i systemet, men jeg er rimelig sikker på at donoren ikke har innsyn i hvor "donasjonen" blir tatt i bruk. Dette gir mening, ettersom det ville være uhyre problematisk hvis donorer skulle finne på å holde regning på hvordan genene deres har det. (det er et trekk ved alle dyr å ville sørge for det)
Det problematiske blir selvfølgelig at hvis vedkommende donor har egne barn, eller donerer flere ganger, så er det en risiko for at disse halvsøsknene kan ende opp med å treffe hverandre og få barn med hverandre uten å være klar over slektskapet. Dette er en relativt liten rissiko i dag, men den øker i takt med at kunstig befrukting via sæddonasjoner blir mer utbrett.
Jeg mener på ingen måte at sæddonering er den eneste grunnen til incest, men jeg tror det kan åpne for uforutsette uhell som ellers muligens kan ungåes.
Så hvordan kan man gjøre noe med det? et svar som jeg har tro på er at i fremtiden så kommer man til å måtte avlegge en DNA-test før man kan gifte seg, for å således kunne bevise at man ikke er i slekt. Desverre er det jo ikke sånn at det aldri lages barn untatt i ekteskap, og jeg tviler på at det kommer til å være sånn i fremtiden heller. Dessuten hadde det vært greit å ha noen løsninger før "fremtiden."
Det problematiske blir selvfølgelig at hvis vedkommende donor har egne barn, eller donerer flere ganger, så er det en risiko for at disse halvsøsknene kan ende opp med å treffe hverandre og få barn med hverandre uten å være klar over slektskapet. Dette er en relativt liten rissiko i dag, men den øker i takt med at kunstig befrukting via sæddonasjoner blir mer utbrett.
Jeg mener på ingen måte at sæddonering er den eneste grunnen til incest, men jeg tror det kan åpne for uforutsette uhell som ellers muligens kan ungåes.
Så hvordan kan man gjøre noe med det? et svar som jeg har tro på er at i fremtiden så kommer man til å måtte avlegge en DNA-test før man kan gifte seg, for å således kunne bevise at man ikke er i slekt. Desverre er det jo ikke sånn at det aldri lages barn untatt i ekteskap, og jeg tviler på at det kommer til å være sånn i fremtiden heller. Dessuten hadde det vært greit å ha noen løsninger før "fremtiden."
mandag 2. februar 2009
Vinstrihreyfingin - grænt framboð
Jeg har forelsket meg.
Ikke i en person, men i en organisasjon, nærmere bestemt "Venstrebevegelsen- de Grønne" et parti på Island.
Jeg har alltid vært facinert av Island, og i forbinnelse med finanskrisen har jeg også etterhvert funnet dette partiet, som er omtrent alt jeg noen gang har ønsket meg av et parti. Her kommer kort noen utdrag fra programmet deres:
Bærekraftig energipolitikk
Masse miljøvern
Sosial boligbygging
minst mulige sosiale forskjeller uavhengig av økonomi
40-timers arbeidsuke
Kjønnskforskning inn i skolen
Lik lønn for likt abeid
Nei til prostitusjon
Ja til selvbestemt abort
Nei til NATO
Nei til EU
Ja til FN
Nei til imperalisme
og så videre, de er for nesten alt jeg er for.
Men her kommer det viktige. den 1. Februar i år gikk de inn i en mindretallsregjering sammen med det sosialdemokratiske partiet på Island (Samfylkingin)
For øyeblikket er VG i et mindretall i forhold til sossialdemokratene, og det er en situasjon som burde være velkjent for mange, men det virkelig facinerende er at alle meningsmålinger i 2009 viser at de for tiden er det mest populære partiet på Island, og i valget som skal arangeres den 25. April ligger de ann til å få nesten 30% av stemmene, mens sossialdemokratene ligger ann til å få ca. 22%
Dette er en fantastisk situasjon og jeg skulle ønske det var sånn her. Dog er det trist å vite hva det er som er grunnen til at det er sånn. nemlig at økonomien har kolapset, arbeidsledigheten synker og mange ting går til helvete.
In related news så er den nye statsministeren, Jóhanna Sigurdardóttir (SDA) den første skjeive statsministeren noensinde. (med unntak av Per Kristian Foss i noen få uker) Det interessante er at folkene på Island ikke bryr seg om det i det hele tatt, mens det er omtrent det eneste noen bryr seg om i utlandet.
Ikke i en person, men i en organisasjon, nærmere bestemt "Venstrebevegelsen- de Grønne" et parti på Island.
Jeg har alltid vært facinert av Island, og i forbinnelse med finanskrisen har jeg også etterhvert funnet dette partiet, som er omtrent alt jeg noen gang har ønsket meg av et parti. Her kommer kort noen utdrag fra programmet deres:
Bærekraftig energipolitikk
Masse miljøvern
Sosial boligbygging
minst mulige sosiale forskjeller uavhengig av økonomi
40-timers arbeidsuke
Kjønnskforskning inn i skolen
Lik lønn for likt abeid
Nei til prostitusjon
Ja til selvbestemt abort
Nei til NATO
Nei til EU
Ja til FN
Nei til imperalisme
og så videre, de er for nesten alt jeg er for.
Men her kommer det viktige. den 1. Februar i år gikk de inn i en mindretallsregjering sammen med det sosialdemokratiske partiet på Island (Samfylkingin)
For øyeblikket er VG i et mindretall i forhold til sossialdemokratene, og det er en situasjon som burde være velkjent for mange, men det virkelig facinerende er at alle meningsmålinger i 2009 viser at de for tiden er det mest populære partiet på Island, og i valget som skal arangeres den 25. April ligger de ann til å få nesten 30% av stemmene, mens sossialdemokratene ligger ann til å få ca. 22%
Dette er en fantastisk situasjon og jeg skulle ønske det var sånn her. Dog er det trist å vite hva det er som er grunnen til at det er sånn. nemlig at økonomien har kolapset, arbeidsledigheten synker og mange ting går til helvete.
In related news så er den nye statsministeren, Jóhanna Sigurdardóttir (SDA) den første skjeive statsministeren noensinde. (med unntak av Per Kristian Foss i noen få uker) Det interessante er at folkene på Island ikke bryr seg om det i det hele tatt, mens det er omtrent det eneste noen bryr seg om i utlandet.
torsdag 29. januar 2009
Anarkisme
En av de tingene som har vært vanskeligst for meg å forstå i den tiden jeg har drevet med politikk er anarkisme, det er stadig et mysterium for meg.
Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?
Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.
Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.
Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.
Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?
Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?
Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?
Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.
Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.
Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.
Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?
Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?
tirsdag 20. januar 2009
Sølvguttene
I dag er det ti år siden jeg ble med i Sølvguttene, og i den anledning vil jeg skrive hva jeg tenker om dem.
En av de fine tingene med Sølvguttene er at de er helt gratis, og åpent for alle som ønsker det, og som klarer å bestå en nokså enkel prøve som består i å synge "alle fugler små de er" pluss en selvvalgt sang og noen skalaer. Koret tilbyr gratis et sangkurs for å øve opp stemmen, dette må alle igjennom før de kan bli med i det faktiske koret. Hvor lenge man må holde på med sangkurset varierer etter hvor flink man er i utgangspunktet. Snittiden er ca ett år.
Koret er altså ganske åpent, ettersom de nødvendige ferdighetene for å kunne være med trenes opp, og det er ikke nødvendig med overveldene talent for å kunne starte i aspirantkurset. Den største sperren er den som må overvinnes før man tør å forsøke å prøvesynge
De opplevelsene som man får av å være med i koret er delvis at man får mange gode musikkopplevelser, delvis at man får mange fine reiser gratis (personlig dro jeg til Spania, Sverige og Finnland i anledning Sølvguttene) og at man får treffe mange høyerestående medlemmer av sammfunnet. Personlig har jeg igjennom Sølvguttene truffet Kong Harrald V, Prinsesse Märtha Louise, Kronprins Haakon Magnus, Jens Stoltenberg, Thorvald Stoltenberg, Bjørn Rune Gjelsten og flere.
En del av de fordelene som jeg også skulle tro følger med å være med i koret er at man får opplæring i å representere noen, man blir kvitt sceneskrekk, og man får trening i pusting og stemmebruk.
Så, det var de fine tingene, og så skal jeg se på de mindre fine sakene:
Sølvguttene er en konsentrert sammling med prepubertale pappagutter fra Oslo Vest og Bærum, det finnes untak, med dette er normen. dette fører til et miljø som ikke akkuratt er en oppskrift på inkludering.
Selv om koret i utgangspunktet er gratis, så er det værdt å spørre seg om hva slags gutter i alderen 9-13 som ser det som et reelt alternativ å bli med i ett guttekor, og svaret er at det er nettop pappagutter fra vestkanten som kan det. Av denne og lignende grunner er det uforholdsmessig få medlemmer av koret som ikke er etnisk norske.
En av de fine tingene med Sølvguttene er at de er helt gratis, og åpent for alle som ønsker det, og som klarer å bestå en nokså enkel prøve som består i å synge "alle fugler små de er" pluss en selvvalgt sang og noen skalaer. Koret tilbyr gratis et sangkurs for å øve opp stemmen, dette må alle igjennom før de kan bli med i det faktiske koret. Hvor lenge man må holde på med sangkurset varierer etter hvor flink man er i utgangspunktet. Snittiden er ca ett år.
Koret er altså ganske åpent, ettersom de nødvendige ferdighetene for å kunne være med trenes opp, og det er ikke nødvendig med overveldene talent for å kunne starte i aspirantkurset. Den største sperren er den som må overvinnes før man tør å forsøke å prøvesynge
De opplevelsene som man får av å være med i koret er delvis at man får mange gode musikkopplevelser, delvis at man får mange fine reiser gratis (personlig dro jeg til Spania, Sverige og Finnland i anledning Sølvguttene) og at man får treffe mange høyerestående medlemmer av sammfunnet. Personlig har jeg igjennom Sølvguttene truffet Kong Harrald V, Prinsesse Märtha Louise, Kronprins Haakon Magnus, Jens Stoltenberg, Thorvald Stoltenberg, Bjørn Rune Gjelsten og flere.
En del av de fordelene som jeg også skulle tro følger med å være med i koret er at man får opplæring i å representere noen, man blir kvitt sceneskrekk, og man får trening i pusting og stemmebruk.
Så, det var de fine tingene, og så skal jeg se på de mindre fine sakene:
Sølvguttene er en konsentrert sammling med prepubertale pappagutter fra Oslo Vest og Bærum, det finnes untak, med dette er normen. dette fører til et miljø som ikke akkuratt er en oppskrift på inkludering.
Selv om koret i utgangspunktet er gratis, så er det værdt å spørre seg om hva slags gutter i alderen 9-13 som ser det som et reelt alternativ å bli med i ett guttekor, og svaret er at det er nettop pappagutter fra vestkanten som kan det. Av denne og lignende grunner er det uforholdsmessig få medlemmer av koret som ikke er etnisk norske.
fredag 9. januar 2009
Kan det være så lett?
for en tid siden skulle jeg redigere en artikkel på SUs internsider med argumenter som kan brukes på forskjellige ting og tang. Når jeg skulle se på artikkelen om palestina så sto det: "derfor støtter vi opp om palestinernes kamp:" og så sto det ingen punkter. Jeg bestemte meg for å legge inn noe, men selv etter å ha tenkt lenge, så klarte jeg ikke å komme på mer enn ett punkt:
* Vi er mot undertrykking.
Er det mulig at det kan være så enkelt? det er den enkleste setningen jeg noen gang har skrevet som angår ett politisk tema, og likevell er så dekkende.
Jeg tror også det er ett punkt så og si alle kan si seg enig med. Jeg skulle ønske at alle viste hvordan ståa er i Palestina, for jeg tror at alle som da har et snev av respekt for menneskeverd ville fordømme hvordan den Israelske regjeringen herjer.
I Toraen (jødenes hellige bok) står det: øye for øye, tann for tann. Dette ble sett på som for brutalt av Jesus, og han gjorde opprør mot det (når noen slår det på ditt høyre kinn, så vend det venstre til) Men faktisk så var det en nokså fredelig leveregel i den tiden den ble innført.
Problemet nå er at Israel ikke overholder denne loven, de sier ikke "ett liv fra en palestiner for en israeler" de sier "for hver israeler som dør skal det hevnes med minst hundre palestinere"
* Vi er mot undertrykking.
Er det mulig at det kan være så enkelt? det er den enkleste setningen jeg noen gang har skrevet som angår ett politisk tema, og likevell er så dekkende.
Jeg tror også det er ett punkt så og si alle kan si seg enig med. Jeg skulle ønske at alle viste hvordan ståa er i Palestina, for jeg tror at alle som da har et snev av respekt for menneskeverd ville fordømme hvordan den Israelske regjeringen herjer.
I Toraen (jødenes hellige bok) står det: øye for øye, tann for tann. Dette ble sett på som for brutalt av Jesus, og han gjorde opprør mot det (når noen slår det på ditt høyre kinn, så vend det venstre til) Men faktisk så var det en nokså fredelig leveregel i den tiden den ble innført.
Problemet nå er at Israel ikke overholder denne loven, de sier ikke "ett liv fra en palestiner for en israeler" de sier "for hver israeler som dør skal det hevnes med minst hundre palestinere"
Abonner på:
Innlegg (Atom)