I løpet av de ca. tjue årene jeg har levet har jeg opplevd mange forskjellige ting. det har de aller fleste.
De tingene jeg har opplevd kan grovt deles inn i to kategorier.
for det første, ting som skjedde der jeg skjønte hva som foregikk.
for det andre, ting som skjedde der jeg ikke skjønte hva som foregikk, men som jeg regner med at jeg kunne ha forstått hvis jeg hadde visst mer.
Jeg har også opplevd mange ganger at det skjedde noe som jeg ikke skjønte, men som senere ga mening.
En kategori som kan tenkes, men som jeg aldri har opplevd er: ting som er så unormale at de ikke kan forklares, og som nødvendiggjør noe hellig (best beskrevet som "det helt ualmindelige") Jeg har opplevd mye rart, som f.eks en CD-spiller, soloppganger, tordenvær, etc. men ingenting som har vært hellig. jeg har heller aldri støtt på noen resonementer eller beviser/kjennsgjerninger som har sansynliggjort at det finnes noe hellig.
Jeg kan ikke med 100% sikkerhet si at det ikke finnes noe hellig, for alt jeg i det hele tatt kan forestille meg (og mye mer) er muligens riktig. Men jeg beregner sansynligheten for at det finnes noe hellig til uhyggelig liten, og som en følge av det, så oppfører jeg meg som om det ikke finnes noe hellig, og for å slippe å måtte komme med en så lang forklaring hver gang jeg blir spurt om jeg er religiøs, så svarer jeg i kortform at: nei, det finnes ingen gud.
Derfor er jeg en ateist.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Mener du at noe trenger å være uforståelig for å være hellig?
nja...
Den definisjonen på noe hellig som jeg bruker er som sagt "das ganz anderes"
alt jeg har opplevd har føyet seg inn i et spekter der ingen enkeltting har vært så annerledes at det ikke har vært forståelig sett i sammenheng med de andre tingene som ligner i det samme spekteret.
Noe hellig ville måtte være HELT annerledes fra alt annet i spekteret, og ikke passe inn i spekteret. Derfor ville det for meg nødvendigvis virke uforståelig hvis jeg forsøkte å plasere det i det eksisterende spekteret (som jeg forsøker å gjøre med alt jeg opplever). Og det ville tvinge meg til å lage et helt nytt spekter.
Men hvorfor trenger det å være noe du ikke forstår? Hvorfor ikke holde hellig noe du forstår helt eller delvis? Anser du hellighet som en slags religiøs bevisførsel?
Greia er "hvorfor forstår jeg X?"
og i mitt tilfelle har det alltid vært fordi X gir mening i sin sammenheng, fordi det har sammenheng med Y og Z. Hvis jeg så skulle opphøye X til noe hellig. så måtte (mener jeg) også Y og Z opphøyes til hellige siden de henger sammen med det hellige X.
Videre måtte da også A,B,C og D bli hellige siden de igjen har sammenheng med de hellige Y og Z.
og så videre og så videre, helt til jeg ender opp med å ha gjort ALT til noe hellig, og da er det lite poeng igjen med det, for da er det jo absolutt ikke det helt ualmindelige men tvert imot det helt almindelige
Legg inn en kommentar