ateisme

I løpet av de ca. tjue årene jeg har levet har jeg opplevd mange forskjellige ting. det har de aller fleste.

De tingene jeg har opplevd kan grovt deles inn i to kategorier.

for det første, ting som skjedde der jeg skjønte hva som foregikk.

for det andre, ting som skjedde der jeg ikke skjønte hva som foregikk, men som jeg regner med at jeg kunne ha forstått hvis jeg hadde visst mer.

Jeg har også opplevd mange ganger at det skjedde noe som jeg ikke skjønte, men som senere ga mening.

En kategori som kan tenkes, men som jeg aldri har opplevd er: ting som er så unormale at de ikke kan forklares, og som nødvendiggjør noe hellig (best beskrevet som "det helt ualmindelige") Jeg har opplevd mye rart, som f.eks en CD-spiller, soloppganger, tordenvær, etc. men ingenting som har vært hellig. jeg har heller aldri støtt på noen resonementer eller beviser/kjennsgjerninger som har sansynliggjort at det finnes noe hellig.

Jeg kan ikke med 100% sikkerhet si at det ikke finnes noe hellig, for alt jeg i det hele tatt kan forestille meg (og mye mer) er muligens riktig. Men jeg beregner sansynligheten for at det finnes noe hellig til uhyggelig liten, og som en følge av det, så oppfører jeg meg som om det ikke finnes noe hellig, og for å slippe å måtte komme med en så lang forklaring hver gang jeg blir spurt om jeg er religiøs, så svarer jeg i kortform at: nei, det finnes ingen gud.

Derfor er jeg en ateist.

agnostisisme

Som jeg allerede har skrevet, så er det få meninger jeg har som er absolutte. Og som en følge av dette er det mye jeg ikke veit. Jeg veit ikke hvorfor jeg finnes, jeg veit ikke om det er en liten tekopp som går i bane rundt Mars, jeg veit ikke om libertarianisme er å foretrekke fremfor anarko-syndikalisme

Det er mye jeg ikke veit. Derfor er jeg grunnleggende en agnostiker (lat. en som ikke vet) begrepet agnostiker brukes for det meste om religiøse spørsmål, men det er en hel masse ting som ikke handler om religion som jeg ikke veit noe om, og som jeg dermed er agnostisk i forhold til. Faktisk, det eneste jeg veit helt sikkert er som sagt den kjennsgjerning at jeg eksisterer, så i siste instans er jeg agnostisk til alt untatt min egen eksistens.

Når det er sagt, så betyr ikke det at jeg ikke har noen meninger om noenting, og jeg mener at kravet om å vite noe hundre prosent sikkert før man mener noe er et blindspor. For min del holder det iallefall når noe er 99,99999999999% sikkert. Det at jeg ikke veit noe helt sikkert betyr ikke at jeg ikke har noen mening om hva som er mest sansynlig. Og som jeg ga uttrykk for i forige innlegg, så spiller den lille 0,000000000001% sjangsen ganske liten rolle.

for å gå tilbake til denne tekoppen (eksempelet er stjålet fra Bertrand Russel) så kan jeg ikke sikkert vite om den er der eller ikke, så jeg er agnostisk i forhold til dens eksistens, men jeg kan derrimot estimere at sansynligheten for at den skal være der er ufattelig liten. Og basert på det estimatet kan jeg konkludere med at jeg går ut ifra at det ikke finnes noen tekopp i bane rundt Mars, og for å slippe å skulle komme med hele det resonementet hver gang jeg snakker om tenkte tekopper i bane rundt Mars, så sier jeg at det ikke finnes en tekopp i bane rundt mars.