Eksistens

Det første spørsmålet som er nødvendig å svare på er: finnes jeg?

Mitt svar på dette er et ubetinget ja. grunnen er fint oppsumert i utsagnet fra Descartes. "Cogito ergo Sum" (lat. Jeg tenker, altså er jeg.) så hvis jeg går med på dette så kan jeg si at jeg finnes.

Neste spørsmål er: Finnes resten av verden/er verden sånn jeg tror? finnes denne datamaskinen som jeg skriver på nå? hvordan kan jeg vite at det ikke bare er en ilusjon?

Mitt svar er at jeg er 99,9999999999999999999999999999999% sikker på at verden er sånn cirka sånn jeg oppfatter den. Jeg kan ikke vite det 100% sikkert, men jeg regner det for så sansynlig at den gjør det at jeg velger å anta at den er det, og oppfører meg derretter.

Forøvrig så kan det hende at verden er en ilusjon, men selv om det skulle være tilfelle, så har jeg ingen mulighet til å påvirke den illusjonen uansett hva jeg gjør, så jeg har ikke tenkt å f.eks slutte å spise fordi maten kanskje ikke finnes, spesielt fordi geg da vil bli sulten, og selv om den følelsen av sult muligens er en ilusjon, så er den likevel ubehagelig.