Anarkisme

En av de tingene som har vært vanskeligst for meg å forstå i den tiden jeg har drevet med politikk er anarkisme, det er stadig et mysterium for meg.

Hva er grunntanken? At absolutt frihet til å gjøre hva man vil er det største godet som finnes? Er det at hierarkiske strukturer i seg selv er ille? Eller er det det at hierarkiske strukturer nødvendigvis må inneholde korupsjon, og derfor burde hele greia avskaffes?

Den enkleste formen for anarki jeg kan tenke meg er naturtilstanden som beskrevet av Thommas Hobbes; dvs. en tilstand der det ikke eksisterer noen strukturer eller noen konvensjoner. Som en konsekvens av dette har menneskene absolutt frihet til å gjøre hva de vil, f.eks så finnes det ingenting som hindrer noen i en sånn situasjon fra å drepe, voldta etc. hvis man skulle føle for det. På den andre siden er naturtilstannen en fulstendig usikker tilværelse, ettersom alle andre fort kan se fordelen i å ta en av dage for å hindre konkuranse. Man har altså ingen frihet fra noe av det som er uhumsk for mennesker, man har ikke frihet fra sult, fra utrygghet, usikkerhet etc.

Men dette kan ikke være det anarkister er ute etter, det bare kan ikke være det de vil ha, ettersom naturtilstanden er noe av det værste (men ikke sikkert det aller værste) som kan skje med menneskeheten. Dessuten har alltid tidligere i historien naturtilstanden gått over i et heirarkisk organisert samfunn, ofte organisert på despotisme.

Det er mulig at jeg har for dårlig fantasi, men naturtilstanden er den eneste realistiske samfunnsformen jeg kan tenke meg som ikke har noen hierarkiske strukturer. For at anarki i det hele tatt skal kunne tenkes å være atraktivt, så må den ordne disse problemen. Problemet med utrygghet, og problemet med at den går over i et hierarkisk samfunn.

Den eneste måten jeg kan tenke meg at man kan komme med noen sånne garantier i det hele tatt er at man har strukturer som kan garantere det. Men er det mulig å ha noen strukturer overhodet som ikke fører til hierarkiske strukturer, og som dermed bryter ned det anarkistiske idealet i et forsøk på å oppnå det anarkistiske idealet?

Er det jeg som har for dårlig fantasi, eller er det anarkismen som enten er avskyelig (hvis de ønsker naturtilstanden) eller uoppnåelig?

Sølvguttene

I dag er det ti år siden jeg ble med i Sølvguttene, og i den anledning vil jeg skrive hva jeg tenker om dem.

En av de fine tingene med Sølvguttene er at de er helt gratis, og åpent for alle som ønsker det, og som klarer å bestå en nokså enkel prøve som består i å synge "alle fugler små de er" pluss en selvvalgt sang og noen skalaer. Koret tilbyr gratis et sangkurs for å øve opp stemmen, dette må alle igjennom før de kan bli med i det faktiske koret. Hvor lenge man må holde på med sangkurset varierer etter hvor flink man er i utgangspunktet. Snittiden er ca ett år.

Koret er altså ganske åpent, ettersom de nødvendige ferdighetene for å kunne være med trenes opp, og det er ikke nødvendig med overveldene talent for å kunne starte i aspirantkurset. Den største sperren er den som må overvinnes før man tør å forsøke å prøvesynge

De opplevelsene som man får av å være med i koret er delvis at man får mange gode musikkopplevelser, delvis at man får mange fine reiser gratis (personlig dro jeg til Spania, Sverige og Finnland i anledning Sølvguttene) og at man får treffe mange høyerestående medlemmer av sammfunnet. Personlig har jeg igjennom Sølvguttene truffet Kong Harrald V, Prinsesse Märtha Louise, Kronprins Haakon Magnus, Jens Stoltenberg, Thorvald Stoltenberg, Bjørn Rune Gjelsten og flere.

En del av de fordelene som jeg også skulle tro følger med å være med i koret er at man får opplæring i å representere noen, man blir kvitt sceneskrekk, og man får trening i pusting og stemmebruk.

Så, det var de fine tingene, og så skal jeg se på de mindre fine sakene:

Sølvguttene er en konsentrert sammling med prepubertale pappagutter fra Oslo Vest og Bærum, det finnes untak, med dette er normen. dette fører til et miljø som ikke akkuratt er en oppskrift på inkludering.

Selv om koret i utgangspunktet er gratis, så er det værdt å spørre seg om hva slags gutter i alderen 9-13 som ser det som et reelt alternativ å bli med i ett guttekor, og svaret er at det er nettop pappagutter fra vestkanten som kan det. Av denne og lignende grunner er det uforholdsmessig få medlemmer av koret som ikke er etnisk norske.

Kan det være så lett?

for en tid siden skulle jeg redigere en artikkel på SUs internsider med argumenter som kan brukes på forskjellige ting og tang. Når jeg skulle se på artikkelen om palestina så sto det: "derfor støtter vi opp om palestinernes kamp:" og så sto det ingen punkter. Jeg bestemte meg for å legge inn noe, men selv etter å ha tenkt lenge, så klarte jeg ikke å komme på mer enn ett punkt:

* Vi er mot undertrykking.

Er det mulig at det kan være så enkelt? det er den enkleste setningen jeg noen gang har skrevet som angår ett politisk tema, og likevell er så dekkende.

Jeg tror også det er ett punkt så og si alle kan si seg enig med. Jeg skulle ønske at alle viste hvordan ståa er i Palestina, for jeg tror at alle som da har et snev av respekt for menneskeverd ville fordømme hvordan den Israelske regjeringen herjer.

I Toraen (jødenes hellige bok) står det: øye for øye, tann for tann. Dette ble sett på som for brutalt av Jesus, og han gjorde opprør mot det (når noen slår det på ditt høyre kinn, så vend det venstre til) Men faktisk så var det en nokså fredelig leveregel i den tiden den ble innført.

Problemet nå er at Israel ikke overholder denne loven, de sier ikke "ett liv fra en palestiner for en israeler" de sier "for hver israeler som dør skal det hevnes med minst hundre palestinere"

Tilhørighet

En vanlig problemstilling er: hvem kan regnes som Norsk?

det formelle svaret er selvfølgelig at de som er registrert som norske statsborgere er de som er norske, men det blir en altfor trang definisjon synes jeg.

Min mening er at man er norsk hvis man definerer seg som norsk. Det vil si at man kan stå forran speilet og helt ærlig si til seg selv "jeg er norsk." Det jeg liker med den definisjonen er at den ungår uvesentligheter samtidig som den faktisk stiller veldig høye krav.

Norsk kultur er delvis summen av alle de som er Norske. Og følgelig må den nødvendigvis forrandre seg hvis de som utgjør den forandrer seg, samtidig forandrer også kulturen de som er Norske, noe som fører til at virkelig store forandringer av kulturen tar tid. Men den norske kulturen kommer til å eksistere så lenge det eksisterer nordmenn, om enn ikke på samme måte. og det kommer til å eksistere nordmenn så lenge det finnes noen som definerer seg som norske.

Tilhørighet til et land handler ikke om genetikk. Ett av de fineste eksemplene på det jeg vet om er Ungarn. Det lokale navnet på Ungarn er Magyarország. Det betyr direkte oversatt "landet til Magyarene." Magyarene er det folkeslaget som grunnla de delene av Ungarn som stadig er bebodd.

Det interessante er at det i dag nesten ikke bor noen Magyarer i Ungarn. De aller fleste av de som bor i Ungarn i dag stammer fra inflyttere fra Tyskland, Polen og andre nabostater. De magyarene som fortsatt finnes bor hovedsaklig i Romania.

Betyr det at de som bor i Ungarn ikke er ungarere? Nei. de er ungarere fordi de ser på seg selv som ungarere

Det landet i verden som er flinkest til å gå med på den typen tankegang er de Forente Stater. Der er praktisk talt alle innflyttere, og det er en del av folkesjela at "jaja, du spiser kanskje ikke akkuratt samme mat som jeg, og du har kanskje andre helligdager enn jeg, men du er da en amerikaner lell." Og det er noe av det beste med det landet.

Modusveksling

Movdusveksling er et retorisk triks som brukes mye i idealistiske og religiøse sammenhenger. Trikset består i at man bytter ut "bør være" med "er" og "håper jeg" med "kommer til å skje" etc.

eksempler:

"kjerligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig kjærligheten er... etc"

"arbeiderene kommer til å skape en komunistisk revolusjon, og de kommer til å skape et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov."

dette er jo fine utsagn, det er bare det at de ikke er ærlige. Kjærligheten er ikke sånn som paulus påstår at den er, jeg tror at hvis man undersøker på ungdomsskoler så kommer man fort til å konkludere med at det hadde vært fint hvis det var sånn, men det er ikke riktig. Det er så samme måte heller ikke empirisk bevist at komunismen nødvendigvis må komme, det er mange som mener det vil være til det beste hvis den gjør det, og som arbeider for at det skal skje, men hvis man tror på det når det faktisk ikke finnes en empirisk bevist sammenheng som sansynliggjør at utsagn fra Marx stemmer, så er man ikke rasjonell, men dogmatisk. og det liker jeg ikke.

Jeg har lurt litt på hvorfor det er så virkningsfult å si til noen at det de arbeider for kommer til å skje åkke som. Jeg tror det har noe å gjøre med at vi mennesker liker å være på vinnersiden, og hvis vi har blitt overbevist om at en bestemt sak må vinne, og ikke kan hindres, så vil vi være på vinnersiden å støtte opp om den saken.

Et annet problem er at hvis man påpeker at modusveksling er retorisk juks, og at kjærligheten faktisk ikke er så fantastisk som Paulus skulle ønske at den var, eller at det er mulig kommunismen aldri kommer. Hvis man mener det, så høres det fort ut som om man ikke har troen på menneskeheten, siden man ikke tillegere dem alle de fine egenskapene de burde ha hatt.

Don Rosa

Jeg elsker tegneseriene til Don Rosa, han er den eneste nålevende tegneren av Donald og spesielt Skrue McDuck som det er vært å lese. Han har en fantastisk strek med utrolig mange detaljer, han gjør glimrende research, han sende favorittendene mine ut på fantastiske eventyr i alle deler av verden, og han er den eneste som virkelig har klart å skape personlighet hos disse endene.

Jeg har stående i min bokhylle hele hans "The Life and Times of Scrooge McDuck" og jeg leser i den ofte.

Derfor var det veldig trist når jeg fant ut at han har pensjonert seg fra og med juli i år.

Nå har DD&CO mistet den eneste som gjorde det vært å lese det for min del. Jeg kan bare håpe på at det i fremtiden kommer til å komme nye tegnere og manusforffattere som har en like god kombinasjon av fantastisk tegnestil, kvikk inteligent humor og ren kjærlighet til figurene. Intill det skjer tviler jeg på at jeg kommer til å kjøpe noe mer fra DD&CO

(untatt Don Rosas samlede verker da, når jeg får råd til det.)

Hvorfor jeg har en blogg

ganske enkelt. jeg ble spurt "hvorfor ikke" og siden jeg ikke hadde noe godt svar, så var jeg nødt til å lage en.

så derfor